Stikkord: MediYoga

  • Hannes vei med MediYoga – fra nysgjerrighet til terapeututdanning

    Da Hanne Smukkestad begynte på utdanningen til MediYoga-terapeut, hadde hun allerede lenge vært nysgjerrig på sammenhengen mellom kropp, oppmerksomhet og velvære. Som sosialpedagog og kostholdsveileder hadde hun med seg både faglig erfaring og et ønske om å lære mer.

    Gjennom utdanningen opplevde hun at kunnskapen hun hadde fra før, fikk en ny dimensjon gjennom egen praksis.

    – For en reise det har vært! Jeg har faktisk ikke lyst til at det skal ta slutt. Jeg har lenge vært nysgjerrig på chakrasystemet og lest mye om det, men gjennom utdanningen har jeg fått en dypere forståelse gjennom egne erfaringer.

    For Hanne har utdanningen dermed handlet om mer enn å tilegne seg teoretisk kunnskap. Den har også gitt henne mulighet til å utforske MediYoga gjennom egen praksis og erfaring.

    Fra kunnskap til praktisk erfaring

    En viktig del av utdanningen til MediYoga-terapeut er å få erfaring med å bruke det man lærer i møte med andre.

    For Hanne har 1:1-terapitimene vært en sentral del av denne prosessen.

    – 1:1-terapitimene jeg har gjennomført, har gjort meg tryggere i rollen som MediYoga-terapeut. Det har vært veldig lærerikt og gitt meg lyst til å jobbe med dette når utdanningen er ferdig.

    Muligheten til å kombinere teori, egen praksis og praktisk erfaring har vært viktig for hvordan hun har utviklet seg gjennom utdanningen.

    Fra egen erfaring til et verktøy for andre

    For Hanne har utdanningen også gjort det tydeligere hvordan hun ønsker å bruke MediYoga videre.

    Med bakgrunn som sosialpedagog og kostholdsveileder har hun allerede erfaring med å arbeide med mennesker. Gjennom terapeututdanningen har hun fått nye verktøy og erfaringer hun kan ta med seg inn i dette arbeidet.

    – Jeg elsker MediYoga og vil gjerne dele det med andre. Det har vært verdifullt for meg, og jeg ønsker å ta med meg det jeg har lært videre i møte med andre.

    For Hanne har veien gjennom terapeututdanningen vært både en faglig fordypning og en personlig erfaring – og starten på noe hun ønsker å arbeide videre med.

    Hanne Smukkestad er sosialpedagog og kostholdsveileder og har gjennomført utdanningen til MediYoga-terapeut.

    Les mer om våre utdanninger

  • Legen som fant ro på yogamatten – Ingris historie

    Da lege Ingri Bergin Solem startet på MediYogas instruktørutdanning, hadde hun ingen tidligere erfaring med MediYoga. Likevel opplevde hun raskt at kombinasjonen av rolige bevegelser, pust og meditasjon traff noe i henne.

    – Da jeg landet på matten, føltes det som å komme hjem. Jeg hadde ingen erfaring med MediYoga før jeg meldte meg på instruktørutdanningen, men jeg har ikke angret et sekund.

    For Ingri har utdanningen handlet om mer enn å lære en metode hun kan bruke sammen med andre. Den har også gitt henne en praksis hun selv har hatt glede av.

    En kombinasjon av bevegelse, pust og meditasjon

    MediYoga kombinerer rolige fysiske øvelser med pust, meditasjon og avspenning. Det er nettopp denne helheten Ingri trekker frem som viktig i sin egen opplevelse.

    – Jeg liker kombinasjonen av myke bevegelser, pust og meditasjon. Jeg opplever at det gir meg mer ro og at jeg er mer til stede i kroppen.

    Hun beskriver også fellesskapet gjennom utdanningen som trygt og inkluderende. Muligheten til å lære sammen med andre har vært en viktig del av prosessen.

    Fra egen erfaring til et verktøy for andre

    Som lege har Ingri allerede en faglig bakgrunn innen helse. Gjennom instruktørutdanningen har hun fått erfaring med en annen tilnærming, der pust, rolige bevegelser og meditasjon står sentralt.

    For Ingri har utdanningen dermed hatt to sider: en personlig praksis og nye verktøy hun kan ta med seg videre.

    Møtet med MediYoga startet uten tidligere erfaring. På yogamatten fant hun en praksis som hun selv beskriver med en enkel følelse:

    – Det føltes som å komme hjem.

    Ingri Bergin Solem er lege og har gjennomført MediYogas instruktørutdanning.

    Læs mere om vores uddannelser

  • Da livet gikk i høyt tempo – Marits historie

    For tolv år siden levde Marit et liv mange kanskje vil kjenne seg igjen i. Hun jobbet fulltid som fysioterapeut, hadde tre barn og en hverdag fylt med jobb, fritidsaktiviteter og alt som skulle følges opp. Tempoet var høyt, men for Marit føltes det normalt.

    Så oppdaget hun en kul i brystet. Det viste seg å være brystkreft.

    Etter operasjon, cellegift, strålebehandling og hormonbehandling ble Marit kreftfri. Men da behandlingen var over, oppdaget hun at veien tilbake til hverdagen skulle bli lengre enn hun hadde forestilt seg.

    Når behandlingen er over, men kroppen fortsatt er i beredskap

    – Jeg var utmattet og visste ikke hvor jeg skulle begynne, forteller Marit.

    Under et rehabiliteringsopphold på Røros begynte hun å forstå at restitusjonen kom til å ta tid. Hun måtte redusere kravene til seg selv og forholde seg til situasjonen slik den faktisk var – ikke slik hun ønsket at den skulle være.

    Marit beskriver sykdomsperioden som å bli jaget av en bjørn. Selv etter at behandlingen var avsluttet, opplevde hun at kroppen fortsatt var i beredskap.

    – Jeg hadde vært vant til å fortsette, løse problemer og holde tempoet oppe. Nå måtte jeg lære hvordan jeg kunne stoppe opp og gi kroppen rom for hvile. Jeg hadde ingen verktøy for det.

    Pusten ble en vei til mer ro

    Et viktig vendepunkt kom da Marit begynte å praktisere mindfulness systematisk. Gjennom oppmerksomhet på pust og kropp lærte hun gradvis å legge merke til egne signaler og behov.

    – Jeg begynte å trene på nærvær og på å sette grenser. Det handlet om å bygge opp en hverdag som var mer bærekraftig for meg.

    Pusten fikk en sentral plass. For Marit ble den et konkret verktøy hun kunne vende tilbake til når hun trengte å stoppe opp og rette oppmerksomheten mot kroppen.

    Prosessen handlet ikke om å komme tilbake til akkurat det livet hun hadde før sykdommen. I stedet begynte hun å finne en annen måte å forholde seg til både aktivitet, hvile og egne grenser på.

    Fra mindfulness til MediYoga

    Da Marit gradvis begynte å jobbe igjen på Frisklivssentralen, møtte hun mennesker som strevde med blant annet stress, søvnproblemer, uro og angst.

    Nå møtte hun utfordringene deres med andre erfaringer enn tidligere.

    – Jeg kjente meg igjen på en helt annen måte. Jeg hadde selv erfart hvor viktig det kunne være å ha konkrete verktøy for pust, tilstedeværelse og avspenning.

    Veien fra mindfulness til MediYoga ble etter hvert naturlig. De siste tre årene har MediYoga vært en fast del av Marits egen praksis.

    MediYoga kombinerer rolige bevegelser med pust, meditasjon og avspenning. For Marit er nettopp kombinasjonen viktig.

    – Som fysioterapeut setter jeg pris på at kroppen får være en aktiv del av praksisen. Samtidig får jeg arbeide med pust, oppmerksomhet og avspenning.

    Verktøy hun tar med seg videre

    I dag beskriver Marit MediYoga som et av verktøyene som hjelper henne med å skape balanse i hverdagen.

    – Det minner meg om å stoppe opp, legge merke til grensene mine og møte meg selv med større aksept.

    Det betyr ikke at hverdagen alltid er rolig eller at belastninger forsvinner. Forskjellen, forteller Marit, er at hun i dag opplever å ha flere verktøy for å møte dem.

    I dag jobber hun fulltid ved Frisklivssentralen i Levanger. Fra høsten har hun søkt om 40 prosent permisjon for å kunne bruke mer tid på MediYoga, både i grupper og individuelt.

    For Marit blir det en mulighet til å kombinere erfaringene fra sykdom og rehabilitering med bakgrunnen som fysioterapeut og MediYoga-instruktør.

    – Jeg ønsker å dele videre det som har vært verdifullt for meg, og gi andre muligheten til å finne verktøy som kan være nyttige i deres egen hverdag.

    Marit er fysioterapeut og MediYoga-instruktør og arbeider ved Frisklivssentralen i Levanger.

  • Søvn – nøkkelen til helse, balanse og overskudd

    Søvn – nøkkelen til helse, balanse og overskudd

    Mens vi sover, foregår en rekke viktige prosesser i kroppen og hjernen. Men hva skjer når vi ikke får sove?

    Mange av oss kjenner det altfor godt – å ligge våken, våkne ofte eller starte dagen trøtt og utmattet. Søvnproblemer kan påvirke både fysisk og psykisk helse, og gjøre det vanskeligere å fungere godt i hverdagen.

    Når kroppen ikke finner ro

    Ved stress aktiveres kroppens stressystem. Vi kan kjenne at pulsen øker, musklene spenner seg og tankene fortsetter selv om vi ønsker å hvile.

    Dette er ikke nødvendigvis noe vi kan bestemme oss bort fra. Derfor kan metoder som arbeider med både kropp, pust og oppmerksomhet være interessante når målet er å skape bedre forutsetninger for hvile og søvn.

    Hva sier forskningen om MediYoga og søvn?

    Søvn har vært undersøkt som en del av forskning på MediYoga og medisinsk yoga.

    I en svensk randomisert kontrollert studie fra 2013 deltok 37 personer med stressrelaterte symptomer og diagnoser i primærhelsetjenesten. Deltakerne som fikk medisinsk yoga, trente én time i uken i 12 uker i tillegg til vanlig behandling. Forskerne målte blant annet stress, utbrenthet, angst, depresjon, søvn, smerte og generell helse.

    Studien viste signifikant større forbedring i stress, angst og selvopplevd generell helse i yogagruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Søvn ble også undersøkt, men studien viste ikke en statistisk signifikant forskjell mellom gruppene for søvn. Derfor skal resultatene ikke tolkes som dokumentasjon på at MediYoga i seg selv behandler søvnproblemer.

    Det pågår også forskning som spesifikt undersøker MediYoga og søvn. I en randomisert studie ved Herlev og Gentofte Hospital i Danmark undersøkes effekten av MediYoga på blant annet søvnkvalitet, blodtrykk og livskvalitet hos personer over 65 år med høyt blodtrykk. Studieprotokollen ble publisert i 2025. Resultatene er ennå ikke publisert.

    MediYoga og søvn

    I MediYoga kombineres rolige bevegelser med pust, meditasjon og avspenning. Øvelsene utføres langsomt og med oppmerksomhet på kropp og pust.

    For mange kan en rolig praksis på kvelden bli en tydelig overgang mellom dagens aktivitet og nattens hvile.

    Det handler ikke om å prestere eller om å tvinge kroppen til å sovne. Målet er å skape bedre forutsetninger for å roe ned.

    Regelmessighet kan være viktig. En kort praksis som blir en del av kveldsrutinen, kan være mer realistisk enn å vente til en søvnløs natt og forsøke å «fikse» søvnen der og da.

    Langvarige eller alvorlige søvnvansker kan ha mange årsaker og bør vurderes av helsepersonell.

    Prøv MediYoga for søvn

    I MediYoga Play-appen finner du programmer, meditasjoner og pusteøvelser utviklet for hvile, avspenning og søvn.

    Noen programmer kan gjøres før du legger deg, mens andre kan lyttes til direkte i sengen.

    Utforsk søvnprogrammene i MediYoga Play


    Et godt sted å begynne er På sengekanten, et av våre mest populære programmer for kvelden.

    Prøv På sengekanten

    Referanser

    Köhn M, Persson Lundholm U, Bryngelsson I-L, Anderzén-Carlsson A, Westerdahl E. Medical Yoga for Patients with Stress-Related Symptoms and Diagnoses in Primary Health Care: A Randomized Controlled Trial. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine. 2013;2013:215348. doi:10.1155/2013/215348.

    Risom SS, Amdi KV, Wahlström M, Rasmussen TB, Sharma S, Kabir ZN, Konradsen H. The effect of M
    PS. Start med å prøve vårt mest populære søvnprogram: På sengekanten.

  • Fra fulltidsjobb til full sykmelding – Hannes historie

    I 2019 endret livet til Hanne Søbye seg brått. En alvorlig lungebetennelse med blodforgiftning satte en stopper for en hverdag fylt med jobb, små barn og høyt tempo. Fra den ene dagen til den andre gikk hun fra full jobb til å være 100 prosent sykmeldt.

    Hanne forsøkte flere ganger å komme tilbake i jobb, men opplevde at kroppen ikke var klar for belastningen. Til slutt ble hun henvist til et rehabiliteringsprogram. Det var der hun, nesten ved en tilfeldighet, møtte MediYoga for første gang.

    Det første møtet med MediYoga

    MediYoga var bare én del av rehabiliteringsprogrammet, men Hanne husker godt hvordan hun reagerte på de rolige bevegelsene, pusten og oppmerksomheten på kroppen.

    – Jeg merket at noe i meg landet. Det var plass til meg og kroppen min, akkurat slik den var.

    Hoveddelen av rehabiliteringen besto av fysisk trening med fysioterapeut. Da treningen gradvis ble trappet opp, opplevde Hanne at belastningen ble for stor. Hun fikk et kraftig tilbakefall og ble sengeliggende i to måneder.

    Hverdagen ble svært begrenset.

    – I denne perioden kunne selv det å spise middag sammen med familien være krevende. Det var vanskelig å være til stede som mamma og partner når så mye av energien gikk med til å komme gjennom dagen.

    Begynte forsiktig med øvelsene igjen

    Etter hvert hentet Hanne frem noen av øvelsene hun husket fra MediYoga. Hun startet forsiktig, først liggende med oppmerksomheten rettet mot pusten. Senere la hun til enkle sittende bevegelser.

    Det handlet om å finne et aktivitetsnivå kroppen kunne håndtere, og om å gi prosessen tid.

    – Skritt for skritt ble MediYoga en grunnmur jeg kunne bygge videre på.

    Hanne opplevde gradvis mer ro og at hun igjen fikk kapasitet til å delta mer i hverdagen. For henne ble kombinasjonen av rolige bevegelser, pust og oppmerksomt nærvær en viktig del av veien videre.

    Fra egen praksis til utdanning

    Ett år etter det store tilbakefallet bestemte Hanne seg for å lære mer. Hun meldte seg på et 12-ukers nettbasert kurs for å bli MediYoga-instruktør.

    Det som hadde startet som en del av hennes egen rehabilitering, utviklet seg etter hvert til en ny faglig retning.

    I årene som fulgte utdannet Hanne seg videre til MediYoga-terapeut, yogalærer, pusteveileder og mindfulnesslærer.

    I dag underviser hun flere grupper i nærområdet hver uke. Hun har også utviklet et nettkurs for mennesker som lever med langvarig utmattelse, samt en medlemsportal med MediYoga, pust og mindfulness.

    Erfaringene har fått en ny betydning

    For Hanne handler arbeidet i dag om å bruke både egne erfaringer og det hun senere har lært til å støtte andre.

    – Det viktigste for meg er å kunne bruke den energien jeg har i dag til å hjelpe andre og dele verktøyene som har vært viktige for meg.

    Livet ser annerledes ut enn før hun ble syk. Det gjelder også hva hun setter pris på.

    Turer i fjellet, tid sammen med barna og de små øyeblikkene i hverdagen har fått større betydning.

    – MediYoga ble en del av min vei tilbake til kroppen, hverdagen og livsgleden.

    Hanne Søbye er MediYoga-terapeut, yogalærer, pusteveileder og mindfulnesslærer.

  • Hva er vagusnerven – og hvorfor snakkes det så mye om den?

    Vagusnerven er kroppens lengste hjernenerve og en viktig del av det parasympatiske nervesystemet – den delen som hjelper kroppen med å hvile, restituere og finne tilbake til balanse. Nerven går fra hjernen gjennom halsen og videre til blant annet hjertet, lungene og fordøyelsessystemet.

    Når vi lever med langvarig stress, kan vagusnervens aktivitet bli redusert. Det kan påvirke kroppens evne til å roe seg ned og gi symptomer som uro, dårlig søvn, angst, fordøyelsesplager, svimmelhet og en vedvarende følelse av stress.

    En velfungerende vagusnerve gjør det lettere å skifte fra «alarmberedskap» til hvile og restitusjon. Den spiller også en viktig rolle i reguleringen av hjerterytme, pust, fordøyelse og immunforsvar.

    Kan vagusnerven trenes?

    Ja. Flere aktiviteter kan stimulere vagusnerven og bidra til økt ro og bedre stressmestring.

    Blant de mest effektive metodene er:

    • MediYoga – rolige bevegelser kombinert med bevisst pust kan aktivere kroppens hvile- og restitusjonssystem.
    • Pusteøvelser – langsom og dyp pust er en enkel måte å stimulere vagusnerven på.
    • Meditasjon – regelmessig meditasjon kan bidra til økt ro, bedre konsentrasjon og redusert stress.

    Alle programmene i MediYoga-appen er utviklet for å støtte kroppens naturlige evne til restitusjon og bidra til et mer balansert nervesystem.

    Anbefalte programmer:

    Vagusnerven

    Sterk, rolig og fokusert

    Lange, dype åndedrag

  • Stress og overgangsalder – hvorfor reagerer kroppen annerledes?

    Overgangsalderen er en naturlig fase i livet, men hvordan den oppleves varierer betydelig. Noen har få eller milde plager, mens andre opplever symptomer som påvirker både søvn, energinivå og livskvalitet.

    Hetetokter og nattesvette er blant de mest kjente symptomene. Søvnproblemer, humørsvingninger, endringer i menstruasjonen og kroppssammensetningen er også vanlig.

    Samtidig skjer overgangsalderen midt i livet – en periode som for mange allerede kan være preget av høye krav og mye ansvar. Stress kan derfor bli en viktig del av det samlede bildet.

    Hva skjer i kroppen i overgangsalderen?

    Overgangsalderen henger sammen med at produksjonen av kjønnshormonene østrogen og progesteron endrer seg. I årene før menstruasjonen opphører kan hormonnivåene variere betydelig, og dette kan påvirke kroppen på ulike måter.

    Stress reguleres gjennom andre systemer i kroppen, blant annet ved hjelp av hormoner som kortisol og adrenalin. Stress og overgangsalder er dermed ikke det samme, men symptomene kan påvirke hverandre.

    Dårlig søvn kan for eksempel gjøre oss mer sårbare for stress. Samtidig kan stress gjøre det vanskeligere å sovne eller få sammenhengende søvn. På samme måte kan uro og høyt stressnivå gjøre enkelte overgangsplager vanskeligere å håndtere.

    Det kan derfor være nyttig å se på både overgangsplagene og den totale belastningen i hverdagen.

    Hva kan bidra til mindre stress i overgangsalderen?

    Det finnes ingen enkelt metode som passer for alle. Søvn, fysisk aktivitet, restitusjon og gode hverdagsrutiner er likevel faktorer som kan ha betydning for hvordan vi har det gjennom overgangsalderen.

    Prioriter regelmessig bevegelse

    Fysisk aktivitet er viktig gjennom hele livet og kan ha positiv betydning for blant annet søvn, humør, muskelstyrke og generell helse.

    Aktiviteten trenger ikke alltid å være intensiv. En rolig tur ute kan gi både bevegelse, dagslys og en pause fra hverdagens krav.

    Finn et aktivitetsnivå som passer deg og som er mulig å opprettholde over tid.

    Bruk pusten som et verktøy for avspenning

    Når vi er stresset, kan pusten bli raskere og mer overfladisk. Rolig, bevisst pust kan brukes som en enkel øvelse for å rette oppmerksomheten mot kroppen og støtte avspenning.

    Sett eller legg deg komfortabelt og la pusten gradvis finne et roligere tempo. Noen få minutter kan være tilstrekkelig.

    Målet er ikke å kontrollere pusten så mye som mulig, men å gi kroppen en periode med mindre aktivitet og færre inntrykk.

    Yoga og meditasjon kan gi rom for restitusjon

    Yoga og meditasjon kombinerer på ulike måter bevegelse, pust, oppmerksomhet og avspenning.

    For noen kan en regelmessig praksis bidra til å håndtere stress og skape mer ro i hverdagen. Rolig yoga kan også være en form for fysisk aktivitet på dager der kroppen har behov for et lavere tempo.

    MediYoga kombinerer rolige bevegelser med pust, meditasjon og avspenning og kan tilpasses etter dagsform og kapasitet.

    Legg merke til hvordan koffein og alkohol påvirker deg

    Kaffe, alkohol og enkelte mat- og drikkevaner kan påvirke både søvn og hvordan overgangsplager oppleves.

    Koffein sent på dagen kan forstyrre søvnen hos noen, mens enkelte opplever at alkohol eller varme drikker utløser eller forsterker hetetokter.

    Det er store individuelle forskjeller. I stedet for strenge regler kan det være nyttig å legge merke til egne reaksjoner og justere vanene deretter.

    Gi plass til restitusjon og egne grenser

    Stressmestring handler ikke bare om teknikker. Den totale belastningen i hverdagen har også betydning.

    I en periode der søvn og energinivå allerede kan være påvirket, kan det bli særlig viktig å prioritere, sette grenser og gi plass til restitusjon.

    Det kan innebære å redusere enkelte krav, legge inn korte pauser eller ganske enkelt akseptere at kapasiteten ikke er den samme hver dag.

    MediYoga i overgangsalderen

    På MediYoga Play finnes det programmer med rolige bevegelser, pust, meditasjon og avspenning som kan brukes som en del av en regelmessig praksis.

    Prøv våre programmer spesielt for velvære i overgangsalderen.

    PMS og menopaus er utviklet med fokus på kvinner i ulike hormonelle faser, mens Kvinnens hormonsystem kombinerer MediYoga-øvelser med pust og avspenning.

    Last ner appen vår på App Store eller Google Play.

  • 5 råd som kan støtte restitusjon ved utmattelse

    Utmattelse kan utvikle seg når kroppen og hodet over tid utsettes for mer belastning enn de får mulighet til å hente seg inn fra. Det kan påvirke energinivå, søvn, konsentrasjon og evnen til å håndtere hverdagens krav.

    Restitusjon er individuelt, og det finnes ingen enkel løsning som passer for alle. Ved langvarig utmattelse er det viktig å få vurdert symptomene av helsepersonell. Samtidig kan gode rutiner for blant annet bevegelse, pust, dagslys og hvile være en støtte i hverdagen.

    Her er fem råd som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for restitusjon.

    1. Tilpass yoga og meditasjon til dagsformen

    Ved utmattelse kan kapasiteten variere betydelig, både fra dag til dag og gjennom dagen. Fysisk aktivitet bør derfor tilpasses energinivået og ikke bli enda et krav som skal oppfylles.

    Rolig yoga kombinerer bevegelse, pust og oppmerksomt nærvær. MediYoga består av enkle, rolige øvelser kombinert med pust, avspenning og meditasjon. Det gjør det mulig å tilpasse praksisen etter dagsform og kapasitet.

    Det kan være hensiktsmessig å begynne forsiktig. Noen få minutter med enkle bevegelser eller meditasjon kan være tilstrekkelig i starten. Målet er ikke å prestere, men å gi kroppen anledning til rolig bevegelse og oppmerksomheten en pause fra ytre krav.

    Regelmessighet kan være viktigere enn lengden på hver økt. Samtidig bør aktiviteten reduseres eller avbrytes dersom den fører til tydelig økt utmattelse.

    2. Skap pauser fra skjerm og digitale inntrykk

    Skjermer er en naturlig del av hverdagen, men de innebærer ofte både stillesitting og en kontinuerlig strøm av informasjon og inntrykk. Når kapasiteten allerede er redusert, kan det være nyttig å være mer bevisst på hvor mye stimulering dagen inneholder.

    Det handler ikke nødvendigvis om å unngå skjerm, men om å skape variasjon. Regelmessige pauser kan gi plass til både bevegelse og aktiviteter med færre digitale inntrykk.

    Å tegne, skrive for hånd, strikke, lese, legge et puslespill eller gjøre noe praktisk kan være gode alternativer. En rolig tur utendørs kan også gi både bevegelse og et naturlig avbrekk.

    Legg merke til hvordan ulike aktiviteter påvirker deg. Det som oppleves som avslappende i øyeblikket, er ikke nødvendigvis det samme som det som gir best restitusjon.

    3. Bruk pusten som et verktøy for avspenning

    Pusten påvirkes av hvordan vi har det. Ved stress og uro kan den bli raskere og mer overfladisk, mens den vanligvis blir roligere når kroppen hviler.

    Bevisst og rolig pust kan brukes som en enkel metode for å rette oppmerksomheten mot kroppen og støtte avspenning.

    Finn en behagelig stilling, sittende eller liggende. La magen være avslappet og pust langsomt inn gjennom nesen. La magen utvide seg naturlig, og la deretter også brystkassen følge bevegelsen uten å presse pusten.

    Ta en kort pause før du lar utpusten komme rolig gjennom nesen. Fortsett i et behagelig tempo:

    Pust inn – kort pause – pust ut – pause.

    Noen få minutter kan være nok. Dersom det føles godt, kan du gradvis øke tiden. Pusten skal være behagelig og uanstrengt. Blir du svimmel eller opplever ubehag, går du tilbake til din vanlige pust.

    4. Prioriter dagslys og tid utendørs

    Dagslys er viktig for reguleringen av døgnrytmen og påvirker blant annet søvn og våkenhet. Regelmessig dagslys kan derfor være særlig relevant dersom utmattelsen også er forbundet med søvnproblemer.

    Tid utendørs gir samtidig mulighet for et miljøskifte og, dersom kapasiteten tillater det, rolig fysisk aktivitet. Det trenger ikke å være en lang eller rask tur. Noen minutter på en benk, en kort spasertur eller en stund i hagen kan være tilstrekkelig.

    Tilpass tiden ute til dagsformen. På dager med lite energi kan målet ganske enkelt være å komme ut en kort stund.

    Å legge bort telefonen kan også gjøre tiden utendørs til en pause fra informasjon og andre digitale inntrykk.

    5. Se på hvile som en aktiv del av restitusjonen

    Hvile er en grunnleggende del av restitusjon, men hvile betyr ikke nødvendigvis å ligge helt stille.

    Det kan være å lese en bok, ta et bad, legge et puslespill, lytte til rolig musikk, sitte ute eller gjøre noe kreativt med hendene. Fellesnevneren er at aktiviteten oppleves som lite krevende og gir kropp og sinn mulighet til å finne et roligere tempo.

    Det kan også være nyttig å skille mellom underholdning og hvile. TV, sosiale medier og annen skjermbruk kan oppleves avslappende, men innebærer samtidig en strøm av nye inntrykk. Dersom målet er restitusjon, kan perioder med mindre stimulering være verdt å prøve.

    Ved utmattelse kan det være hensiktsmessig å legge inn hvile før energien er helt brukt opp, fremfor å vente til kroppen ikke orker mer.

    MediYoga som støtte for ro og restitusjon

    Restitusjon handler sjelden om ett enkelt tiltak. Ofte er det summen av små, regelmessige vaner og en bedre balanse mellom aktivitet og hvile som er viktig.

    MediYoga kombinerer rolige bevegelser, pust, meditasjon og avspenning. På MediYoga Play finnes det flere programmer som kan tilpasses dagsform og kapasitet:

    Start på et nivå som føles håndterbart. På dager med lite energi kan noen få minutter være nok.

    Prøv MediYoga Play gratis i 14 dager.

  • 5 enkle råd som kan redusere angst

    Angst og uro kan påvirke både tanker, pust og kropp. Pusten kan bli raskere, musklene spennes, og oppmerksomheten trekkes mot bekymringer og kroppslige reaksjoner.

    Enkle teknikker kan bidra til å skape mer ro og gjøre det lettere å håndtere uro når den oppstår. Her er fem råd med fokus på pust, tilstedeværelse, kosthold og bevegelse.

    1. Pust rolig og dypt

    Når vi blir stresset eller urolige, blir pusten ofte raskere og mer overfladisk. Ved å roe ned pusten kan vi støtte kroppens naturlige overgang fra aktivering til hvile og restitusjon.

    Prøv å sitte eller ligge komfortabelt. La magen være avslappet og pust langsomt inn gjennom nesen. La magen utvide seg naturlig, uten å presse pusten. Ta en kort pause før du lar utpusten komme rolig gjennom nesen.

    Fortsett i et behagelig tempo:

    Pust inn – kort pause – pust ut – pause.

    Øv gjerne i 5–10 minutter og legg merke til hvordan kroppen reagerer. Dersom du blir svimmel eller opplever ubehag, går du tilbake til din vanlige pust.

    Du finner øvelsen Lange, dype åndedrag på MediYoga Play.

    2. Møt følelsen med aksept

    Når angst oppstår, er det naturlig å ønske at følelsen skal forsvinne. Men å kjempe mot ubehaget kan gjøre at oppmerksomheten fester seg enda sterkere ved det.

    Prøv i stedet å observere det som skjer. Hvor i kroppen kjenner du uroen? Hvordan oppleves den? Endrer følelsen seg dersom du lar den være der en stund?

    Følelser er i stadig endring. Å møte uro med aksept og nysgjerrighet kan gjøre det lettere å forholde seg til følelsen uten å bli like sterkt fanget av den.

    3. Bruk sansene for å være til stede

    Ved angst kan tankene bli opptatt av bekymringer eller av hva som kan skje. Da kan det være nyttig å rette oppmerksomheten mot konkrete sanseinntrykk her og nå.

    Prøv 3–3–3-øvelsen:

    1. Legg merke til tre ting du kan se.
    2. Lytt etter tre lyder du kan høre.
    3. Kjenn etter tre steder på kroppen, for eksempel en fot, en hånd og en arm.

    Øvelsen retter oppmerksomheten mot det du faktisk ser, hører og kjenner akkurat nå, og kan bidra til økt tilstedeværelse.

    4. Vær oppmerksom på sukker, koffein og alkohol

    Det vi spiser og drikker kan påvirke hvordan kroppen føles. Koffein kan for eksempel gi økt puls, skjelving og uro, som hos enkelte kan ligne på eller forsterke symptomer på angst.

    Regelmessige måltider, nok væske og mat som gir jevn energi gjennom dagen kan være et godt utgangspunkt. Det kan også være nyttig å legge merke til hvordan du reagerer på kaffe, alkohol og større mengder sukker, særlig i perioder med mye stress.

    Kilde: Harvard Health Publishing, Eating well to help manage anxiety.

    5. Beveg kroppen

    Fysisk aktivitet kan ha positiv betydning for både fysisk og psykisk helse. Det trenger ikke å være intensiv trening. En gåtur, rolige bevegelser eller yoga kan være gode alternativer når kroppen er preget av stress eller uro.

    Ved stress spenner vi ofte muskulaturen uten å være klar over det. Skuldrene kan trekkes opp, brystkassen føles strammere og pusten blir mer overfladisk. Rolige yogabevegelser kombinert med bevisst pust kan bidra til økt kroppsbevissthet, bevegelighet og avspenning.

    MediYoga kombinerer rolige fysiske øvelser med pust, avspenning og meditasjon, og har vært undersøkt i ulike forsknings- og rehabiliteringssammenhenger.

    MediYoga-programmer for mer ro

    På MediYoga Play finner du flere programmer med fokus på pust, rolige bevegelser og avspenning:

    Prøv MediYoga Play gratis i 14 dager.

  • «Å rulle ut matta er like naturlig og viktig nå som å vaske hender»

    Da yogamatten ble en del av hverdagen – Lottes historie

    Da hverdagen plutselig ble snudd på hodet, bestemte Lotte seg for én ting: Yogamatten skulle rulles ut hver dag. Det ble starten på en rutine hun fortsatt husker betydningen av.

    Lotte C. Reiakvam er hjemmesykepleier og MediYoga-instruktør med videre kunnskap innen stress, utbrenthet og MediYoga Kidz.

    Våren 2020 hadde hun permisjon fra hjemmesykepleien i Norge og bodde i Danmark. Planen var å reise til Norge, besøke sønnen på Vestlandet og deretter dra videre til Oslo på inspirasjonshelg for MediYoga-instruktører.

    Så kom pandemien, og planene ble endret over natten.

    Lotte valgte å bli i Norge hos sin 17 år gamle sønn. Samtidig gikk hun tilbake i jobb i hjemmesykepleien – midt i en periode preget av nye rutiner, smittevern og stor usikkerhet.

    En avtale med seg selv

    Den siste tiden hadde Lotte kjent på en del indre uro. Hun hadde brukt MediYoga-programmet Stress 2, men treningen hadde blitt mer sporadisk enn hun ønsket.

    Da hun skulle velge program denne gangen, kom beslutningen raskt:

    «Lotte, nå er det Startpakke 3 som gjelder. Hver dag klokken 12 ruller du ut matten – uansett vær eller form.»

    Hun beskriver det som en avtale med seg selv. Ikke noe hun skulle gjøre hvis hun fikk tid eller følte for det. Det skulle ganske enkelt bli en del av dagen.

    Fra 13. mars gjorde hun det samme MediYoga-programmet hver dag.

    Samme program – forskjellige dager

    Ingen dag på yogamatten var lik.

    Noen dager gikk øvelsene lett. Andre dager var hodet fullt av tanker etter arbeid i hjemmesykepleien. På dager med fri eller seinvakt rullet hun ut matten klokken 12. På dager med tidligvakt gjorde hun i stedet ti minutter med lange, dype åndedrag før hun sovnet.

    Det viktigste var ikke at hver økt skulle være perfekt.

    Det viktige var regelmessigheten.

    «Startpakke 3 ble mitt program, og jeg elsket det. Pustemeditasjonen var ‘love, love, love’.»

    Lotte opplevde selv at den indre uroen ble mindre da MediYoga igjen ble en del av hverdagen. Klumpen hun tidligere hadde kjent i mellomgulvet, forsvant.

    Det er hennes personlige erfaring – men kanskje er det også den viktigste delen av historien: Hun sluttet å vente på det perfekte tidspunktet for å gjøre yoga.

    Hun bestemte seg for å møte opp på matten.

    En liten rutine som fikk stor betydning

    Etter hvert beskrev Lotte det å rulle ut yogamatten som like naturlig som andre daglige rutiner.

    Og hun oppdaget at selve beslutningen om å sette av tid til seg selv var en viktig del av praksisen:

    «Det å glede meg over å sette av tid og gi meg selv oppmerksomhet er halve jobben. Den andre halvdelen har for meg vært å gjøre yoga – Startpakke 3.»

    Prøv Startpakke 3

    Vil du prøve programmet Lotte valgte å gjøre hver dag?

    I MediYoga Play finner du Startpakke 3, med rolige MediYoga-øvelser, pust og meditasjon som du kan gjøre hjemme når det passer deg.

    Prøv Startpakke 3