Kategori: Uncategorized

  • 5 gode vaner som støtter immunforsvaret og helsen

    Immunforsvaret er kroppens naturlige forsvar mot blant annet virus, bakterier og andre fremmede stoffer. Hvordan immunforsvaret fungerer, påvirkes av mange faktorer, og det finnes ingen enkelt metode som kan styrke det på egen hånd.

    Gode levevaner kan imidlertid bidra til å støtte kroppens normale funksjoner. Et variert kosthold, regelmessig fysisk aktivitet, tilstrekkelig søvn og gode rutiner for hvile og restitusjon er viktige deler av en sunn livsstil.

    Yoga, pust og meditasjon kan også være en del av dette ved å skape rom for ro, bevegelse og restitusjon i hverdagen.

    Her er fem enkle vaner som kan bidra til å støtte både fysisk og mental helse.

    1. Pust rolig og dypt

    Pusten skjer automatisk, men måten vi puster på kan endre seg når vi er stresset eller anspente. Ved bevisst å rette oppmerksomheten mot pusten og la den bli roligere, kan vi skape bedre forutsetninger for avspenning.

    Rolige pusteøvelser brukes blant annet innen MediYoga for å rette oppmerksomheten mot kroppen og skape en pause fra aktivitet og ytre inntrykk.

    Slik gjør du

    Sett deg godt til rette og pust rolig inn gjennom nesen. La magen være avslappet, slik at den kan utvide seg når du puster inn. La deretter brystkassen følge naturlig med.

    Pust rolig ut og la utåndingen få ta den tiden den trenger. Mot slutten av utåndingen kan du forsiktig trekke magen litt inn før neste innånding begynner.

    Sett gjerne av noen minutter hver dag til å følge pusten uten å presse eller kontrollere den mer enn det som føles behagelig.

    2. Prioriter god søvn

    Søvn har betydning for en rekke prosesser i kroppen, blant annet restitusjon, hormonregulering og immunforsvarets normale funksjon.

    Ved langvarig søvnmangel får kroppen mindre tid til nødvendig restitusjon. Gode søvnvaner er derfor en viktig del av det å ta vare på både den fysiske og mentale helsen.

    Forsøk å ha noenlunde faste tider for når du legger deg og står opp. En rolig avslutning på dagen og mindre aktivitet før leggetid kan også bidra til gode søvnrutiner.

    3. Skap rom for yoga og restitusjon

    Yoga kombinerer bevegelse, pust og oppmerksomhet. I MediYoga brukes rolige øvelser sammen med bevisst pust og meditasjon for å skape rom for avspenning og restitusjon.

    Yoga trenger ikke å innebære lange økter. En kort stund med rolige bevegelser og pust kan være en måte å bryte opp en travel hverdag og rette oppmerksomheten tilbake mot kroppen.

    Finn et program som passer dine forutsetninger og din dagsform. Regelmessighet kan være viktigere enn hvor lenge du praktiserer hver gang.

    4. Spis variert

    Et variert og balansert kosthold gir kroppen vitaminer, mineraler, proteiner, fett, karbohydrater og andre næringsstoffer den trenger for å fungere normalt.

    Ingen enkelt matvare kan alene «styrke» immunforsvaret. Det er helheten i kostholdet over tid som har størst betydning.

    La gjerne grønnsaker, frukt, bær, fullkorn og andre næringsrike matvarer være en naturlig del av kostholdet, og varier mellom ulike råvarer.

    5. Beveg kroppen regelmessig

    Regelmessig fysisk aktivitet har betydning for både fysisk og mental helse. Det trenger heller ikke alltid å være hard trening. En gåtur er en enkel måte å få kroppen i bevegelse på og samtidig skape et avbrekk i hverdagen.

    Å gå ut kan også gi dagslys, som blant annet er viktig for reguleringen av kroppens døgnrytme.

    Finn en form for aktivitet som passer deg og som det er realistisk å gjennomføre regelmessig. Det kan være en gåtur, yoga eller annen bevegelse du trives med.

    Helse handler om helheten

    Det finnes ingen enkelt øvelse, matvare eller vane som alene sørger for et velfungerende immunforsvar. Søvn, kosthold, fysisk aktivitet, restitusjon og andre levevaner virker sammen og har betydning for hvordan kroppen fungerer over tid.

    Yoga, pust og meditasjon kan være en del av denne helheten ved å gi kroppen mulighet til bevegelse, oppmerksomhet og ro. Målet trenger ikke være å gjøre mest mulig, men å skape gode og bærekraftige vaner som kan være en naturlig del av hverdagen.

  • 5 enkle øvelser for mer energi i hverdagen

    Mange opplever perioder med lite energi og redusert overskudd. Søvn, stress, fysisk aktivitet og muligheten til å hente seg inn gjennom dagen har betydning for hvordan vi føler oss. Restitusjon er derfor en viktig del av balansen mellom aktivitet og hvile.

    I MediYoga brukes rolige bevegelser, pusteteknikker og meditasjon for å rette oppmerksomheten mot kroppen og skape rom for restitusjon. Samtidig finnes det øvelser som tradisjonelt brukes for å fremme våkenhet, fokus og en opplevelse av økt energi.

    Her er fem enkle øvelser og vaner som kan brukes når du ønsker mer energi og overskudd i hverdagen.

    1. Ildpust gjennom høyre nesebor

    Ildpust er en rytmisk pusteteknikk som brukes innen yoga. I yogisk tradisjon forbindes teknikken med energi, varme og økt oppmerksomhet. Høyre nesebor forbindes tradisjonelt med aktivitet og energi, mens venstre forbindes med ro og avspenning.

    Slik gjør du

    Hold forsiktig for venstre nesebor, slik at du bare puster gjennom det høyre.

    Pust rytmisk inn og ut gjennom nesen uten pause mellom inn- og utpust. La magen følge pusten: Den utvider seg når du puster inn og trekkes inn når du puster ut.

    Finn en rytme som føles naturlig, og unngå å presse pusten. Dersom du blir svimmel eller opplever ubehag, avslutter du øvelsen og går tilbake til normal pust.

    2. Ta en kort hvil

    Hvile er en viktig del av kroppens restitusjon. En kort pause i løpet av dagen kan være en enkel måte å hente seg inn på, særlig dersom energinivået faller utover dagen.

    Legg deg godt til rette, lukk øynene og hvil i 15–20 minutter. Sett gjerne på en alarm slik at pausen ikke blir for lang.

    En kort hvil kan gi kroppen og hodet et avbrekk uten at du nødvendigvis rekker å gå inn i dypere søvn.

    3. Ryggfleks i 2–5 minutter

    Ryggfleks er en sentral øvelse innen MediYoga der bevegelse og pust kombineres i en rolig, rytmisk sekvens. Øvelsen beveger ryggraden og kan bidra til en opplevelse av økt bevegelighet og våkenhet.

    Slik gjør du

    Sett deg ytterst på en stol med begge føttene godt plantet i gulvet. Sitt oppreist og legg hendene på knærne.

    Pust inn mens du vipper bekkenet forsiktig fremover og løfter brystbenet. La skuldrene være avslappet.

    Pust ut mens du vipper bekkenet bakover og lar ryggen krumme seg.

    Hold hodet stabilt og haken omtrent på samme nivå gjennom hele bevegelsen.

    Fortsett i et rolig tempo i 2–5 minutter. Avslutt i en nøytral sittestilling og ta noen rolige, dype åndedrag.

    4. Gå en tur ute

    Regelmessig bevegelse er viktig for både fysisk og mental helse. En gåtur kan bryte opp lange perioder med stillesitting og gi kroppen aktivitet samtidig som hodet får et avbrekk.

    Dagslys har i tillegg betydning for kroppens døgnrytme, og tid utendørs kan være en naturlig del av gode rutiner for søvn, aktivitet og restitusjon.

    Turen trenger verken å være lang eller intensiv. En kort gåtur kan være nok til å skape et avbrekk og få kroppen i bevegelse.

    5. Mirakelbøy i 2–5 minutter

    Mirakelbøy er en dynamisk yogaøvelse som kombinerer pust med en større bevegelse gjennom kroppen. Vekslingen mellom å strekke kroppen opp og bøye seg fremover skaper en rytmisk sekvens som involverer blant annet rygg, hofter, skuldre og armer.

    Slik gjør du

    Stå med føttene litt fra hverandre, slik at du har en stabil stilling. Hekt tomlene sammen og hold armene strake.

    Pust inn mens du fører armene over hodet. La overkroppen følge forsiktig bakover så langt det føles behagelig.

    Pust ut og bøy deg frem fra hoftene mens armene fortsatt er strake. Gå bare så langt ned som kroppen tillater uten ubehag.

    Fortsett rolig mellom de to posisjonene og la bevegelsen følge pusten.

    Avslutt stående med armene over hodet. Ta en rolig inn- og utpust før du senker armene ned langs siden.

    Energi handler også om restitusjon

    Mer energi handler ikke nødvendigvis om å gjøre mer. Kroppen trenger en god balanse mellom aktivitet, søvn, bevegelse og restitusjon.

    Yoga, pust og meditasjon kan være en del av denne balansen. Noen øvelser brukes for å skape ro og avspenning, mens andre tradisjonelt brukes for å fremme våkenhet og fokus. Det viktigste er å lytte til kroppen og tilpasse øvelsene etter dagsform og egne forutsetninger.

  • 5 pusteøvelser og råd for en roligere og mer bevisst pust

    Pusten følger oss hele livet og tilpasser seg kontinuerlig etter kroppens behov. Den påvirkes blant annet av fysisk aktivitet, stress, følelser og sykdom. Ved å rette oppmerksomheten mot hvordan vi puster, kan vi bli mer bevisste på pustemønsteret og skape rom for ro og avspenning.

    Pusten har en sentral plass i MediYoga. Her kombineres bevisst pust med rolige bevegelser og meditasjon, og ulike pusteteknikker brukes avhengig av formålet med øvelsen.

    Her får du fem øvelser og råd for å arbeide mer bevisst med pusten i hverdagen.

    1. Lange, dype åndedrag

    Mellomgulvet og musklene mellom ribbeina er sentrale i pustearbeidet. Ved lange, rolige åndedrag får pusten bevege seg gjennom både magen og brystkassen.

    Lange, dype åndedrag er en grunnleggende pusteteknikk i MediYoga og kan brukes for å rette oppmerksomheten mot kroppen og skape en roligere pusterytme.

    Slik gjør du

    Sett eller legg deg godt til rette. La magen være avslappet.

    Pust rolig inn gjennom nesen og la magen utvide seg. Fortsett innåndingen slik at brystkassen følger naturlig med.

    La deretter pusten strømme rolig ut gjennom nesen. Mot slutten av utåndingen kan du forsiktig trekke magen litt inn før neste innånding begynner.

    Fortsett i en jevn og behagelig rytme.

    For mange kan det være enklere å øve liggende, fordi kroppen får støtte og muskulaturen lettere kan slappe av.

    Start gjerne med noen minutter og øk tiden gradvis dersom det føles behagelig.

    2. La nesen være en naturlig del av pusten

    I mange av pusteteknikkene innen MediYoga foregår både inn- og utpust gjennom nesen.

    Når vi puster gjennom nesen, blir luften filtrert, varmet opp og fuktet før den beveger seg videre ned i luftveiene. Nesepust kan derfor være en naturlig del av rolige pusteøvelser.

    Sett deg komfortabelt og legg merke til hvordan luften beveger seg inn og ut gjennom nesen. Du trenger ikke forsøke å endre pusten med en gang. Begynn med å observere rytmen.

    Etter hvert kan du la pusten bli litt langsommere og dypere, uten å presse den.

    Denne enkle øvelsen kan også brukes som en kort pause i løpet av dagen.

    3. Kombiner pust og bevegelse

    Pust og bevegelse kombineres gjennom store deler av MediYoga. Når bevegelsene får følge pustens rytme, blir oppmerksomheten rettet mot både kroppen og øyeblikket.

    Rolige yogaøvelser aktiverer blant annet muskulaturen rundt ryggen, brystkassen og magen. Samtidig kan samspillet mellom pust og bevegelse gjøre det lettere å holde et rolig og konsentrert fokus.

    Du trenger heller ikke mye plass eller utstyr. Mange MediYoga-øvelser kan gjøres sittende på en stol eller på en yogamatte.

    Et kort program å begynne med er Foran skjermen. Ønsker du et lengre program, kan du prøve Startpakke 3 i MediYogaPlay.

    4. Forleng utåndingen

    En annen måte å arbeide med pusten på er å la utåndingen få litt mer tid.

    Sett deg godt til rette og begynn med å observere den naturlige pusten.

    Pust deretter rolig inn gjennom nesen og la utåndingen bli langsom og kontrollert. Du kan for eksempel puste inn i fire sekunder og ut i seks sekunder.

    Fortsett noen runder og finn en rytme som føles behagelig.

    Det viktigste er ikke antall sekunder, men at pusten forblir rolig og uanstrengt. Dersom du blir svimmel eller opplever ubehag, går du tilbake til din normale pust.

    5. Ett åndedrag i minuttet

    Ett åndedrag i minuttet er en pustemeditasjon der innånding, pustepause og utånding gradvis forlenges. Målet i den tradisjonelle øvelsen er én full pustesyklus på 60 sekunder.

    Det er imidlertid ikke nødvendig å komme helt dit. Det viktigste er å arbeide gradvis og innenfor en rytme som føles komfortabel.

    Slik gjør du

    Sitt avslappet med rett rygg eller legg deg på ryggen.

    Begynn for eksempel med:

    5 sekunder inn – 5 sekunder pause – 5 sekunder ut.

    Når denne rytmen føles naturlig, kan du gradvis øke tiden. Neste steg kan for eksempel være:

    10 sekunder inn – 10 sekunder pause – 10 sekunder ut.

    I den tradisjonelle formen arbeider man mot:

    20 sekunder inn – 20 sekunder pause – 20 sekunder ut.

    Ikke press pusten eller hold den lenger enn det som føles behagelig. Målet er ikke å prestere, men å la oppmerksomheten følge en langsom og kontrollert pust.

    Avslutt med noen naturlige åndedrag og legg merke til hvordan kroppen føles.

    Pusten som en del av hverdagen

    Bevisst pust trenger ikke være begrenset til yogamatten. Noen få minutter kan være nok til å rette oppmerksomheten mot kroppen og skape et avbrekk i en travel hverdag.

    I MediYoga brukes pusten sammen med bevegelse og meditasjon som en integrert del av praksisen. Noen pusteteknikker er rolige og enkle, mens andre krever mer erfaring.

    Start der du er, og la pusten utvikle seg gradvis uten å presse kroppen.

    I MediYogaPlay finner du guidede programmer med pust, yoga og meditasjon, blant annet Lange, dype åndedrag og Ett åndedrag i minuttet.

    Du kan prøve MediYogaPlay gratis i 14 dager.

  • Hannes vei med MediYoga – fra nysgjerrighet til terapeututdanning

    Da Hanne Smukkestad begynte på utdanningen til MediYoga-terapeut, hadde hun allerede en faglig bakgrunn som sosialpedagog og kostholdsveileder. Samtidig hadde hun lenge vært nysgjerrig på sammenhengen mellom kropp, oppmerksomhet og velvære.

    Gjennom utdanningen fikk hun mulighet til å kombinere tidligere kunnskap med MediYoga, egen praksis og praktisk arbeid med andre. Det ga henne både en faglig fordypning og nye perspektiver på hvordan hun ønsker å arbeide videre.

    – For en reise det har vært! Jeg har faktisk ikke lyst til at det skal ta slutt. Jeg har lenge vært nysgjerrig på chakrasystemet og lest mye om det, men gjennom utdanningen har jeg fått en dypere forståelse gjennom egne erfaringer.

    Fra teori til egen praksis

    Utdanningen til MediYoga-terapeut handler ikke bare om å tilegne seg teoretisk kunnskap. Egen praksis er også en viktig del av læringen.

    For Hanne har dette gitt mulighet til å utforske det hun tidligere hadde lest og lært om, gjennom egne erfaringer med yoga, pust og meditasjon.

    Kombinasjonen av teori og praksis har vært sentral i hennes utvikling gjennom utdanningen og har gitt henne en større forståelse av hvordan MediYoga kan brukes i møte med ulike mennesker og behov.

    Praktisk erfaring som MediYoga-terapeut

    En viktig del av terapeututdanningen er å omsette kunnskapen i praksis. Gjennom individuelle 1:1-timer har Hanne fått erfaring med å møte deltakere og bruke det hun har lært gjennom utdanningen.

    – 1:1-terapitimene jeg har gjennomført, har gjort meg tryggere i rollen som MediYoga-terapeut. Det har vært veldig lærerikt og gitt meg lyst til å jobbe med dette når utdanningen er ferdig.

    For Hanne har møtet med andre vært en viktig del av læringsprosessen. Det har gitt henne mulighet til å utvikle seg i terapeutrollen og samtidig se hvordan kunnskapen kan brukes i praksis.

    Et nytt verktøy i arbeidet med mennesker

    Som sosialpedagog og kostholdsveileder hadde Hanne allerede erfaring med å arbeide med mennesker før hun startet utdanningen. MediYoga har gitt henne ytterligere verktøy som hun ønsker å ta med seg videre.

    – Jeg elsker MediYoga og vil gjerne dele det med andre. Det har vært verdifullt for meg, og jeg ønsker å ta med meg det jeg har lært videre i møte med andre.

    For Hanne har terapeututdanningen blitt en kombinasjon av faglig utvikling, egen praksis og praktisk erfaring. Samtidig har den gitt henne en tydeligere retning for hvordan hun ønsker å bruke MediYoga videre i arbeidet med mennesker.

    Hanne Smukkestad er sosialpedagog og kostholdsveileder og har gjennomført utdanningen til MediYoga-terapeut.

    Ønsker du å lære mer om MediYoga?
    Les mer om våre utdanninger og hvordan du kan utdanne deg innen MediYoga.

  • Legen som fant ro på yogamatten – Ingris historie

    Da lege Ingri Bergin Solem startet på MediYogas instruktørutdanning, hadde hun ingen tidligere erfaring med MediYoga. Møtet med yogaformen ble derfor også starten på noe nytt både faglig og personlig.

    Gjennom utdanningen ble hun kjent med en praksis der rolige bevegelser kombineres med pust, meditasjon og avspenning. For Ingri var det særlig denne helheten som gjorde inntrykk.

    – Da jeg landet på matten, føltes det som å komme hjem. Jeg hadde ingen erfaring med MediYoga før jeg meldte meg på instruktørutdanningen, men jeg har ikke angret et sekund.

    Fra første møte til egen praksis

    MediYoga kombinerer rolige fysiske øvelser med bevisst pust, meditasjon og avspenning. Gjennom instruktørutdanningen får deltakerne både kunnskap om metoden og erfaring gjennom egen praksis.

    For Ingri ble dette en viktig del av læringsprosessen. Hun opplevde at kombinasjonen av de ulike elementene ga henne mulighet til å finne mer ro og rette oppmerksomheten mot kroppen.

    – Jeg liker kombinasjonen av myke bevegelser, pust og meditasjon. Jeg opplever at det gir meg mer ro og at jeg er mer til stede i kroppen.

    Egen praksis ga henne dermed ikke bare erfaring med øvelsene hun senere skulle kunne formidle til andre, men også en personlig forståelse av hvordan det er å møte MediYoga som deltaker.

    Et trygt fellesskap gjennom utdanningen

    For Ingri har også fellesskapet vært en viktig del av instruktørutdanningen. Hun beskriver læringsmiljøet som trygt og inkluderende, med rom for både utvikling og egne erfaringer.

    Å lære sammen med andre har gitt mulighet til å dele refleksjoner, utforske praksisen og gradvis bli tryggere i rollen som MediYoga-instruktør.

    Nye verktøy i møte med mennesker

    Som lege hadde Ingri allerede en faglig bakgrunn innen helse da hun startet utdanningen. Gjennom MediYoga ble hun kjent med ytterligere verktøy basert på rolige bevegelser, pust og meditasjon.

    For henne har utdanningen derfor hatt flere dimensjoner. Den har gitt kunnskap hun kan ta med seg videre i møte med andre, samtidig som MediYoga har blitt en praksis hun selv setter pris på.

    Det som startet uten tidligere erfaring med MediYoga, utviklet seg dermed til både faglig læring og en personlig praksis.

    Og følelsen fra det første møtet med yogamatten står fortsatt igjen:

    – Det føltes som å komme hjem.

    Ingri Bergin Solem er lege og har gjennomført MediYogas instruktørutdanning.

    Ønsker du å lære mer om MediYoga?
    Les mer om våre utdanninger og hvordan du kan utdanne deg innen MediYoga.

  • Da livet gikk i høyt tempo – Marits historie

    For tolv år siden levde Marit en travel hverdag. Hun jobbet fulltid som fysioterapeut, hadde tre barn og kombinerte jobb med familieliv, fritidsaktiviteter og alt som skulle følges opp. Tempoet var høyt, men for Marit hadde det blitt en naturlig del av hverdagen.

    Så oppdaget hun en kul i brystet. Det viste seg å være brystkreft.

    Etter operasjon, cellegift, strålebehandling og hormonbehandling ble Marit kreftfri. Men da behandlingen var avsluttet, oppdaget hun at veien tilbake skulle bli lengre enn hun hadde forestilt seg.

    Da kroppen trengte tid til å hente seg inn

    – Jeg var utmattet og visste ikke hvor jeg skulle begynne, forteller Marit.

    Under et rehabiliteringsopphold på Røros begynte hun å forstå at restitusjonen ville ta tid. Hun måtte redusere kravene til seg selv og gradvis finne en hverdag som tok større hensyn til kroppens behov.

    Marit beskriver perioden som om hun hadde blitt jaget av en bjørn. Selv etter at behandlingen var avsluttet, opplevde hun at det var vanskelig å finne tilbake til ro.

    – Jeg hadde vært vant til å fortsette, løse problemer og holde tempoet oppe. Nå måtte jeg lære å stoppe opp og gi kroppen rom for hvile. Jeg hadde ingen verktøy for det.

    Pust og oppmerksomhet ble nye verktøy

    Et viktig vendepunkt kom da Marit begynte å praktisere mindfulness mer systematisk. Gjennom oppmerksomhet på pust og kropp ble hun gradvis mer bevisst på egne signaler og behov.

    – Jeg begynte å trene på nærvær og på å sette grenser. Det handlet om å bygge opp en hverdag som var mer bærekraftig for meg.

    Pusten fikk etter hvert en sentral plass. For Marit ble den et konkret verktøy hun kunne vende tilbake til når hun trengte å stoppe opp og rette oppmerksomheten mot kroppen.

    Prosessen handlet ikke om å komme tilbake til akkurat den samme hverdagen som før sykdommen. I stedet begynte hun å finne en ny balanse mellom aktivitet, hvile og egne behov.

    Veien videre til MediYoga

    Da Marit gradvis begynte å jobbe igjen ved Frisklivssentralen, møtte hun mennesker som blant annet strevde med stress, søvnproblemer, uro og angst.

    Denne gangen møtte hun dem med andre erfaringer enn tidligere.

    – Jeg kjente meg igjen på en helt annen måte. Jeg hadde selv erfart hvor viktig det kunne være å ha konkrete verktøy for pust, tilstedeværelse og avspenning.

    Etter hvert ble MediYoga en naturlig videreføring av det hun allerede hadde begynt å utforske gjennom mindfulness. De siste tre årene har MediYoga vært en fast del av hennes egen praksis.

    MediYoga kombinerer rolige bevegelser med pust, meditasjon og avspenning. For Marit er det nettopp kombinasjonen som gjør praksisen verdifull.

    – Som fysioterapeut setter jeg pris på at kroppen får være en aktiv del av praksisen. Samtidig får jeg arbeide med pust, oppmerksomhet og avspenning.

    Fra egen erfaring til arbeidet med andre

    I dag beskriver Marit MediYoga som et av verktøyene hun bruker for å skape balanse i hverdagen.

    – Det minner meg om å stoppe opp, legge merke til grensene mine og møte meg selv med større aksept.

    Hverdagen er ikke alltid rolig, og belastninger vil fortsatt være en del av livet. Forskjellen er at Marit i dag opplever å ha flere verktøy for å møte dem.

    Hun jobber fulltid ved Frisklivssentralen i Levanger, men ønsker også å bruke mer tid på MediYoga, både i grupper og individuelt. På den måten kan hun kombinere sin faglige bakgrunn som fysioterapeut med erfaringene fra egen rehabilitering og kunnskapen som MediYoga-instruktør.

    – Jeg ønsker å dele videre det som har vært verdifullt for meg, og gi andre muligheten til å finne verktøy som kan være nyttige i deres egen hverdag.

    For Marit har veien fra sykdom og rehabilitering til MediYoga handlet om å finne en annen måte å møte både kroppen og hverdagen på – med større oppmerksomhet på pust, restitusjon og egne grenser.

    Marit er fysioterapeut og MediYoga-instruktør og arbeider ved Frisklivssentralen i Levanger.

  • Søvn – nøkkelen til helse, balanse og overskudd

    Søvn er avgjørende for både fysisk og mental helse. Mens vi sover, foregår en rekke viktige prosesser i kroppen og hjernen som bidrar til restitusjon, regulering og normal funksjon. Men hva skjer når kroppen ikke finner ro?

    Søvnproblemer kan vise seg på ulike måter. Noen bruker lang tid på å sovne, andre våkner flere ganger i løpet av natten eller opplever at de våkner uten å føle seg uthvilt. Over tid kan utilstrekkelig søvn påvirke blant annet konsentrasjon, humør, energinivå og hvordan vi fungerer i hverdagen.

    Stress og søvn henger også tett sammen. Når kroppen og tankene fortsatt er aktive på kvelden, kan overgangen til hvile bli vanskeligere.

    Når kroppen ikke finner ro

    Ved stress aktiveres kroppens stressrespons. Pulsen kan øke, muskulaturen kan bli mer anspent, og tankene kan fortsette selv om vi ønsker å hvile.

    Denne reaksjonen styres ikke bare av viljen. Derfor kan det være nyttig å arbeide med flere deler samtidig når målet er å skape bedre forutsetninger for hvile blant annet kropp, pust og oppmerksomhet.

    I MediYoga kombineres nettopp disse elementene gjennom rolige bevegelser, bevisst pust, meditasjon og avspenning.

    Hva sier forskningen om MediYoga og søvn?

    MediYoga og medisinsk yoga har vært undersøkt i forskning på blant annet stress, angst, generell helse og søvn.

    I en svensk randomisert kontrollert studie fra 2013 deltok 37 personer med stressrelaterte symptomer og diagnoser i primærhelsetjenesten. Deltakerne i yogagruppen praktiserte medisinsk yoga én time i uken i 12 uker i tillegg til vanlig behandling.

    Forskerne undersøkte blant annet stress, utbrenthet, angst, depresjon, søvn, smerte og selvopplevd generell helse.

    Resultatene viste større forbedring i stress, angst og selvopplevd generell helse i yogagruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Søvn ble også undersøkt, men her fant forskerne ingen statistisk signifikant forskjell mellom gruppene.

    Studien gir derfor interessante resultater knyttet til flere stressrelaterte faktorer, men dokumenterer ikke at MediYoga i seg selv behandler søvnproblemer.

    Det forskes også videre på sammenhengen mellom MediYoga og søvn. Ved Herlev og Gentofte Hospital i Danmark undersøkes MediYoga i en randomisert studie blant personer over 65 år med høyt blodtrykk. Blant faktorene som undersøkes, er søvnkvalitet, blodtrykk og livskvalitet. Studieprotokollen ble publisert i 2025.

    MediYoga som en del av kveldsrutinen

    I MediYoga utføres øvelsene rolig og med oppmerksomheten rettet mot kropp og pust. For noen kan en slik praksis være en måte å markere overgangen mellom dagens aktiviteter og nattens hvile.

    Det handler ikke om å prestere eller forsøke å tvinge frem søvn. I stedet kan yoga, pust og meditasjon brukes for å skape en roligere avslutning på dagen.

    Regelmessighet kan være en fordel. En kort praksis som blir en naturlig del av kveldsrutinen, kan være enklere å opprettholde enn lange økter som bare gjennomføres når søvnen allerede er vanskelig.

    Det kan for eksempel være noen minutter med rolige bevegelser, en pusteøvelse eller en guidet meditasjon før leggetid.

    Gode vaner for bedre søvn

    Yoga kan være én del av gode søvnvaner, men søvn påvirkes av mange faktorer.

    Regelmessige tider for når du legger deg og står opp, dagslys og fysisk aktivitet i løpet av dagen og en roligere periode før leggetid kan bidra til gode rammer rundt søvnen.

    Det kan også være nyttig å redusere aktiviteter som holder kroppen og hjernen i høy aktivitet sent på kvelden og i stedet etablere en fast rutine som signaliserer at dagen går mot slutten.

    Ved langvarige eller uttalte søvnproblemer kan det være behov for å undersøke hva som ligger bak søvnvanskene.

    Prøv MediYoga for søvn

    I MediYogaPlay finner du guidede programmer, meditasjoner og pusteøvelser for hvile, avspenning og søvn. Noen kan gjøres som en del av kveldsrutinen, mens andre kan gjennomføres eller lyttes til i sengen.

    Et godt sted å begynne er På sengekanten, et av våre mest populære programmer for kvelden. Programmet er utviklet for å gi kroppen en rolig overgang fra dagens aktivitet til hvile.

    Prøv MediYogaPlay gratis i 14 dager, og utforsk programmene i ditt eget tempo.

    Referanser

    Köhn M, Persson Lundholm U, Bryngelsson I-L, Anderzén-Carlsson A, Westerdahl E. Medical Yoga for Patients with Stress-Related Symptoms and Diagnoses in Primary Health Care: A Randomized Controlled Trial. Evidence-Based Complementary and Alternative Medicine. 2013;2013:215348. doi:10.1155/2013/215348.

    Risom SS, Amdi KV, Wahlström M, Rasmussen TB, Sharma S, Kabir ZN, Konradsen H. Studieprotokoll om MediYoga, søvnkvalitet, blodtrykk og livskvalitet hos personer over 65 år med hypertensjon. Publisert 2025.

  • Fra fulltidsjobb til full sykmelding – Hannes historie

    I 2019 endret livet til Hanne Søbye seg brått. En alvorlig lungebetennelse med blodforgiftning satte en stopper for en hverdag med jobb, små barn og høyt tempo. Fra å være i full jobb ble hun 100 prosent sykmeldt, og veien tilbake skulle vise seg å ta tid.

    Hanne forsøkte flere ganger å komme tilbake i arbeid, men opplevde at kroppen ikke var klar for belastningen. Etter hvert ble hun henvist til rehabilitering. Det var her hun møtte MediYoga for første gang et møte som senere skulle få stor betydning for henne.

    Det første møtet med MediYoga

    MediYoga var én av flere deler i rehabiliteringsprogrammet. De rolige bevegelsene, pusten og oppmerksomheten på kroppen skilte seg fra mye av det Hanne ellers var vant til.

    – Jeg merket at noe i meg landet. Det var plass til meg og kroppen min, akkurat slik den var.

    Rehabiliteringen besto også av fysisk trening med fysioterapeut. Da aktivitetsnivået gradvis ble økt, opplevde Hanne at belastningen ble for stor. Hun fikk et kraftig tilbakefall og ble sengeliggende i to måneder.

    I denne perioden var kapasiteten svært begrenset, og selv vanlige aktiviteter i hverdagen kunne kreve mye energi.

    – Det å spise middag sammen med familien kunne være krevende. Det var vanskelig å være til stede som mamma og partner når så mye av energien gikk med til å komme gjennom dagen.

    En forsiktig vei tilbake til bevegelse

    Etter hvert begynte Hanne å hente frem noen av øvelsene hun husket fra MediYoga. Hun startet forsiktig, først liggende med oppmerksomheten rettet mot pusten. Senere la hun til enkle sittende bevegelser.

    For Hanne handlet det om å lytte til kroppen, tilpasse aktiviteten etter dagsformen og gi prosessen den tiden den trengte.

    – Skritt for skritt ble MediYoga en grunnmur jeg kunne bygge videre på.

    Gradvis opplevde hun mer ro og større kapasitet til å delta i hverdagen. Kombinasjonen av rolige bevegelser, pust og oppmerksomhet ble en praksis hun kunne tilpasse etter hvordan kroppen hadde det fra dag til dag.

    Fra egen praksis til MediYoga-utdanning

    Ett år etter det store tilbakefallet ønsket Hanne å lære mer om metoden som hadde blitt en del av hverdagen hennes. Hun meldte seg derfor på et 12-ukers nettbasert kurs for å utdanne seg til MediYoga-instruktør.

    Det som startet som hennes eget møte med MediYoga under rehabiliteringen, utviklet seg etter hvert til en ny faglig retning.

    I årene som fulgte fortsatte Hanne å fordype seg og utdannet seg videre til MediYoga-terapeut, yogalærer, pusteveileder og mindfulnesslærer.

    I dag underviser hun flere grupper i nærområdet hver uke. Hun har også utviklet et nettkurs for mennesker som lever med langvarig utmattelse, samt en medlemsportal med MediYoga, pust og mindfulness.

    Egne erfaringer i møte med andre

    Erfaringene fra sykdomsperioden har også påvirket hvordan Hanne møter andre i arbeidet sitt i dag. Hun kjenner selv til hvordan det er når kapasiteten endrer seg og hverdagen må tilpasses andre forutsetninger enn tidligere.

    – Det viktigste for meg er å kunne bruke den energien jeg har i dag til å hjelpe andre og dele verktøyene som har vært viktige for meg.

    Livet ser annerledes ut enn før hun ble syk. Samtidig har også prioriteringene endret seg. Turer i fjellet, tid sammen med barna og de små øyeblikkene i hverdagen har fått større betydning.

    For Hanne ble MediYoga først introdusert som en liten del av et rehabiliteringsprogram. Senere utviklet det seg til en egen praksis, videre utdanning og etter hvert også en del av hennes arbeid med andre.

    – MediYoga ble en del av min vei tilbake til kroppen, hverdagen og livsgleden.

    Hanne Søbye er MediYoga-terapeut, yogalærer, pusteveileder og mindfulnesslærer.

  • Er meditasjon bra for hjernen? Dette sier forskningen.

    Meditasjon forbindes ofte med ro, konsentrasjon og stressreduksjon. De siste årene har forskning også undersøkt hvordan regelmessig meditasjon kan henge sammen med hjernens funksjon, hukommelse, søvn og psykisk velvære.

    En meditasjonsform som har fått særlig oppmerksomhet, er Kirtan Kriya. I flere studier har forskere undersøkt hva som skjer når meditasjonen praktiseres regelmessig, blant annet hos eldre voksne og personer som opplever stress eller endringer i hukommelsen.

    Resultatene viser flere interessante sammenhenger, samtidig som forskningsgrunnlaget fortsatt er begrenset.

    Hva er Kirtan Kriya?

    Kirtan Kriya er en meditasjon som kombinerer mantra, konsentrasjon og bestemte fingerbevegelser, såkalte mudraer.

    Meditasjonen følger en fast struktur og krever aktiv oppmerksomhet gjennom øvelsen. I flere forskningsstudier har deltakerne praktisert Kirtan Kriya i omtrent 12 minutter daglig over flere uker.

    Forskerne har deretter undersøkt blant annet stress, humør, søvn, hukommelse og ulike mål på kognitiv funksjon.

    Kirtan Kriya, stress og psykisk velvære

    Stress er et av områdene der meditasjon generelt har vært mye undersøkt. Også forskning på Kirtan Kriya har vist interessante resultater.

    I mindre studier har deltakere rapportert redusert opplevd stress og forbedringer i enkelte mål på humør og psykisk velvære etter regelmessig praksis.

    Resultatene må likevel ses i sammenheng med hvordan studiene er gjennomført. Flere har hatt relativt få deltakere, og i enkelte studier har Kirtan Kriya blitt sammenlignet med andre rolige aktiviteter, som musikklytting, der også kontrollgruppen har vist forbedringer.

    Forskningen peker dermed mot en mulig positiv sammenheng mellom regelmessig meditasjon og redusert opplevd stress, men det er behov for større studier for å forstå effekten bedre.

    Meditasjon, hukommelse og kognitiv funksjon

    Et annet forskningsområde er sammenhengen mellom meditasjon og hjernens kognitive funksjoner.

    Kirtan Kriya har blant annet blitt undersøkt hos eldre voksne og personer som selv opplever endringer i hukommelsen. Enkelte studier har rapportert forbedringer i hukommelse, oppmerksomhet og andre mål på kognitiv funksjon etter regelmessig praksis.

    Det gjør meditasjonsformen interessant i forskning på hjernen og kognitiv helse.

    Resultatene betyr ikke at Kirtan Kriya kan forebygge eller behandle demens eller andre nevrologiske sykdommer. Forskningen gir først og fremst grunnlag for å undersøke videre hvilken betydning regelmessig meditasjon kan ha for kognitiv funksjon over tid.

    Kirtan Kriya, søvn og humør

    Søvn, stress og humør påvirker hverandre. Perioder med lite eller dårlig søvn kan blant annet påvirke konsentrasjon, energinivå og følelsesmessig balanse.

    I enkelte studier av Kirtan Kriya har forskere sett positive endringer i søvn, humør og selvopplevd livskvalitet hos deltakerne.

    Det er foreløpig vanskelig å fastslå hvor mye av disse resultatene som er knyttet spesifikt til Kirtan Kriya. Det kan også være relevant at deltakerne regelmessig setter av tid til konsentrasjon, repetisjon og en rolig aktivitet.

    Likevel bidrar resultatene til et voksende forskningsfelt rundt meditasjon, stress og mental helse.

    Meditasjon og cellulær aldring

    Forskere har også undersøkt mulige sammenhenger mellom meditasjon og biologiske prosesser knyttet til aldring.

    Et område som har fått oppmerksomhet, er telomerer. Dette er beskyttende strukturer ytterst på kromosomene som bidrar til å beskytte arvematerialet når cellene deler seg. Telomerlengde brukes i forskning som én av flere biologiske markører knyttet til aldring.

    I mindre studier av Kirtan Kriya har forskere undersøkt både telomerlengde og aktiviteten til enzymet telomerase. Enkelte resultater har vist endringer som har gjort området interessant for videre forskning.

    Sammenhengene mellom stress, livsstil, aldring og telomerer er imidlertid komplekse. Forskningen gir derfor ikke grunnlag for å konkludere med at meditasjon kan bremse aldringsprosessen eller forlenge livet.

    Hva vet vi om meditasjon og hjernen?

    Forskningen på Kirtan Kriya gir interessante indikasjoner på at regelmessig meditasjon kan være forbundet med endringer innen blant annet stress, humør, hukommelse og enkelte kognitive funksjoner.

    Samtidig er det viktig å se resultatene i riktig sammenheng. Mange av studiene er små, deltakergruppene varierer, og forskerne bruker ulike metoder for å måle effekten.

    Det betyr at det fortsatt er behov for større og mer langvarige studier.

    Forskningen gir likevel et interessant bilde av hvordan en relativt kort, regelmessig meditasjonspraksis kan studeres i sammenheng med både mental helse og kognitiv funksjon.

    Kirtan Kriya i MediYoga

    Meditasjon er en sentral del av MediYoga og kombineres med blant annet pust, rolige bevegelser og avspenning. Kirtan Kriya er en av meditasjonene som kan inngå i en regelmessig MediYoga-praksis.

    For den som er ny til meditasjon, kan det være en fordel å begynne med korte økter og praktisere regelmessig. Målet er ikke å prestere, men å rette oppmerksomheten mot øvelsen og gradvis bli kjent med meditasjonen.

    I MediYogaPlay finner du Kirtan Kriya som en guidet meditasjon. Den inngår også i programmet Orker litt mer, der meditasjonen kombineres med andre MediYoga-øvelser.

    Prøv Kirtan Kriya i MediYogaPlay og utforsk meditasjonen i ditt eget tempo.

    Kilder

    Journal of Clinical Psychology\: \Kirtan Kriya Meditation as a Mental Exercise to Reduce Stress and Anxiety: A Randomized Controlled Trial.
    The Journal of Alzheimer’s Disease\: \Effects of Kirtan Kriya Meditation on Cognitive Function in Older Adults.
    Journal of Alternative and Complementary Medicine\: \The Effects of Kirtan Kriya on Mood and Anxiety in Patients with Chronic Stress.

  • Hva er utbrenthet – og hvordan kan MediYoga hjelpe?

    Utbrenthet er mer enn vanlig tretthet. Når belastningen har vært høy over lang tid og kroppen ikke får tilstrekkelig restitusjon, kan både energinivå, søvn, konsentrasjon og evnen til å håndtere hverdagens krav bli påvirket.

    For mange handler veien tilbake om å finne en bedre balanse mellom aktivitet og hvile. Rolige bevegelser, pust, meditasjon og avspenning kan være noen av verktøyene som brukes underveis.

    Hva er utbrenthet?

    Vi mennesker er laget for å håndtere perioder med stress. Utfordringen oppstår når belastningen blir langvarig og muligheten for restitusjon ikke er tilstrekkelig.

    Tegn på utbrenthet og langvarig stress kan variere fra person til person. Søvnen kan bli dårligere, konsentrasjonen kan svikte, og det som tidligere var enkelt å håndtere, kan kreve betydelig mer energi.

    Noen opplever også økt følsomhet for lyd, lys eller mange inntrykk. Andre kan kjenne på uro, hjertebank, svimmelhet, smerter eller fordøyelsesplager.

    Utbrenthet kan dermed påvirke både hvordan vi har det mentalt og hvordan kroppen reagerer i hverdagen.

    Stress, nervesystemet og restitusjon

    Det autonome nervesystemet er med på å regulere en rekke prosesser i kroppen og spiller en viktig rolle i vekslingen mellom aktivitet og hvile.

    Ved langvarig stress kan kroppens stressregulering påvirkes. For noen kan det oppleves som at kroppen reagerer sterkere på belastninger enn tidligere, eller at det tar lengre tid å finne tilbake til ro.

    Restitusjon handler derfor ikke nødvendigvis bare om å hvile mest mulig. Det kan også handle om gradvis å finne et aktivitetsnivå som passer kroppens kapasitet og skape en mer bærekraftig balanse mellom aktivitet og hvile.

    Mer er ikke nødvendigvis bedre. Riktig dose kan være viktigere.

    MediYoga ved stress og utmattelse

    MediYoga kombinerer rolige bevegelser med pust, meditasjon og avspenning. Øvelsene kan gjøres sittende eller liggende og tilpasses individuelle forutsetninger og dagsform.

    Ved utmattelse er målet ikke å prestere eller gjennomføre mest mulig.

    For noen kan det være nok å begynne med noen minutter med rolig pust eller et fåtall enkle bevegelser. Oppmerksomheten rettes mot kroppen og hvordan øvelsene oppleves, slik at praksisen kan tilpasses etter kapasiteten den enkelte dagen.

    På den måten kan MediYoga være en rolig praksis der pust, bevegelse og avspenning får plass uten krav om høy intensitet.

    Hva sier forskningen om MediYoga og stress?

    MediYoga har også vært undersøkt hos personer med stressrelaterte symptomer i svensk primærhelsetjeneste.

    I en randomisert kontrollert studie publisert i PLOS ONE i 2024 ble MediYoga sammenlignet med vanlig fysioterapeutisk behandling hos personer med stressrelaterte symptomer som deltok i rehabilitering i primærhelsetjenesten.

    Studien viste blant annet bedre resultater for angst og selvopplevd helse i MediYoga-gruppen sammenlignet med gruppen som fikk vanlig fysioterapeutisk behandling.

    Resultatene er interessante, men betyr ikke at MediYoga kan behandle alle former for utmattelse eller utbrenthet. Årsakene til langvarig utmattelse kan være mange, og behovene vil variere fra person til person.

    MediYoga kan derimot være ett av flere verktøy for mennesker som ønsker å arbeide med pust, rolige bevegelser, oppmerksomhet og avspenning.

    Begynn der kroppen er

    Når energien er lav, trenger en yogapraksis ikke å være lang.

    Begynn med det kroppen har kapasitet til akkurat i dag. På noen dager kan det være mer, på andre betydelig mindre. Det viktigste er å tilpasse praksisen etter egne forutsetninger.

    En kort og regelmessig praksis kan for mange være mer realistisk enn lange økter med høye krav.

    MediYoga skal ikke bli enda en prestasjon.

    MediYoga når energien er lav

    I MediYogaPlay finner du Orker-serien, som består av tre korte programmer utviklet for ulike energinivåer:

    Orker ingenting · Orker litt · Orker litt mer

    Du velger program ut fra hvor mye du har kapasitet til den dagen. På den måten kan praksisen tilpasses dagsformen, i stedet for at kroppen må tilpasses programmet.

    Prøv MediYogaPlay gratis i 14 dager og utforsk Orker-serien i ditt eget tempo.

    Referanse

    Bellfjord M, Grimby-Ekman A, Larsson MEH. MediYoga compared to physiotherapy treatment as usual for patients with stress-related symptoms in primary care rehabilitation: A randomized controlled trial. PLOS ONE. 2024;19(6)