Meditasjon forbindes ofte med ro, konsentrasjon og stressreduksjon. De siste årene har forskning også undersøkt hvordan regelmessig meditasjon kan henge sammen med hjernens funksjon, hukommelse, søvn og psykisk velvære.
En meditasjonsform som har fått særlig oppmerksomhet, er Kirtan Kriya. I flere studier har forskere undersøkt hva som skjer når meditasjonen praktiseres regelmessig, blant annet hos eldre voksne og personer som opplever stress eller endringer i hukommelsen.
Resultatene viser flere interessante sammenhenger, samtidig som forskningsgrunnlaget fortsatt er begrenset.
Hva er Kirtan Kriya?
Kirtan Kriya er en meditasjon som kombinerer mantra, konsentrasjon og bestemte fingerbevegelser, såkalte mudraer.
Meditasjonen følger en fast struktur og krever aktiv oppmerksomhet gjennom øvelsen. I flere forskningsstudier har deltakerne praktisert Kirtan Kriya i omtrent 12 minutter daglig over flere uker.
Forskerne har deretter undersøkt blant annet stress, humør, søvn, hukommelse og ulike mål på kognitiv funksjon.
Kirtan Kriya, stress og psykisk velvære
Stress er et av områdene der meditasjon generelt har vært mye undersøkt. Også forskning på Kirtan Kriya har vist interessante resultater.
I mindre studier har deltakere rapportert redusert opplevd stress og forbedringer i enkelte mål på humør og psykisk velvære etter regelmessig praksis.
Resultatene må likevel ses i sammenheng med hvordan studiene er gjennomført. Flere har hatt relativt få deltakere, og i enkelte studier har Kirtan Kriya blitt sammenlignet med andre rolige aktiviteter, som musikklytting, der også kontrollgruppen har vist forbedringer.
Forskningen peker dermed mot en mulig positiv sammenheng mellom regelmessig meditasjon og redusert opplevd stress, men det er behov for større studier for å forstå effekten bedre.
Meditasjon, hukommelse og kognitiv funksjon
Et annet forskningsområde er sammenhengen mellom meditasjon og hjernens kognitive funksjoner.
Kirtan Kriya har blant annet blitt undersøkt hos eldre voksne og personer som selv opplever endringer i hukommelsen. Enkelte studier har rapportert forbedringer i hukommelse, oppmerksomhet og andre mål på kognitiv funksjon etter regelmessig praksis.
Det gjør meditasjonsformen interessant i forskning på hjernen og kognitiv helse.
Resultatene betyr ikke at Kirtan Kriya kan forebygge eller behandle demens eller andre nevrologiske sykdommer. Forskningen gir først og fremst grunnlag for å undersøke videre hvilken betydning regelmessig meditasjon kan ha for kognitiv funksjon over tid.
Kirtan Kriya, søvn og humør
Søvn, stress og humør påvirker hverandre. Perioder med lite eller dårlig søvn kan blant annet påvirke konsentrasjon, energinivå og følelsesmessig balanse.
I enkelte studier av Kirtan Kriya har forskere sett positive endringer i søvn, humør og selvopplevd livskvalitet hos deltakerne.
Det er foreløpig vanskelig å fastslå hvor mye av disse resultatene som er knyttet spesifikt til Kirtan Kriya. Det kan også være relevant at deltakerne regelmessig setter av tid til konsentrasjon, repetisjon og en rolig aktivitet.
Likevel bidrar resultatene til et voksende forskningsfelt rundt meditasjon, stress og mental helse.
Meditasjon og cellulær aldring
Forskere har også undersøkt mulige sammenhenger mellom meditasjon og biologiske prosesser knyttet til aldring.
Et område som har fått oppmerksomhet, er telomerer. Dette er beskyttende strukturer ytterst på kromosomene som bidrar til å beskytte arvematerialet når cellene deler seg. Telomerlengde brukes i forskning som én av flere biologiske markører knyttet til aldring.
I mindre studier av Kirtan Kriya har forskere undersøkt både telomerlengde og aktiviteten til enzymet telomerase. Enkelte resultater har vist endringer som har gjort området interessant for videre forskning.
Sammenhengene mellom stress, livsstil, aldring og telomerer er imidlertid komplekse. Forskningen gir derfor ikke grunnlag for å konkludere med at meditasjon kan bremse aldringsprosessen eller forlenge livet.
Hva vet vi om meditasjon og hjernen?
Forskningen på Kirtan Kriya gir interessante indikasjoner på at regelmessig meditasjon kan være forbundet med endringer innen blant annet stress, humør, hukommelse og enkelte kognitive funksjoner.
Samtidig er det viktig å se resultatene i riktig sammenheng. Mange av studiene er små, deltakergruppene varierer, og forskerne bruker ulike metoder for å måle effekten.
Det betyr at det fortsatt er behov for større og mer langvarige studier.
Forskningen gir likevel et interessant bilde av hvordan en relativt kort, regelmessig meditasjonspraksis kan studeres i sammenheng med både mental helse og kognitiv funksjon.
Kirtan Kriya i MediYoga
Meditasjon er en sentral del av MediYoga og kombineres med blant annet pust, rolige bevegelser og avspenning. Kirtan Kriya er en av meditasjonene som kan inngå i en regelmessig MediYoga-praksis.
For den som er ny til meditasjon, kan det være en fordel å begynne med korte økter og praktisere regelmessig. Målet er ikke å prestere, men å rette oppmerksomheten mot øvelsen og gradvis bli kjent med meditasjonen.
I MediYogaPlay finner du Kirtan Kriya som en guidet meditasjon. Den inngår også i programmet Orker litt mer, der meditasjonen kombineres med andre MediYoga-øvelser.
Prøv Kirtan Kriya i MediYogaPlay og utforsk meditasjonen i ditt eget tempo.
Kilder
Journal of Clinical Psychology\: \Kirtan Kriya Meditation as a Mental Exercise to Reduce Stress and Anxiety: A Randomized Controlled Trial.
The Journal of Alzheimer’s Disease\: \Effects of Kirtan Kriya Meditation on Cognitive Function in Older Adults.
Journal of Alternative and Complementary Medicine\: \The Effects of Kirtan Kriya on Mood and Anxiety in Patients with Chronic Stress.