Herlighet, for en reise! 🌿✨

Det finnes reiser som endrer oss på dypet. Ikke bare gjennom ny kunnskap, men ved at vi opplever og kjenner den i hele vårt vesen.

Hanne Smukkestad – vernepleier og kostveileder – har nylig delt sin opplevelse av MediYoga-terapeututdanningen. Og hennes ord treffer rett i hjertet:

«Herlighet, for en reise dette har vært! Jeg vil faktisk ikke bli ferdig! Jeg har lenge vært nysgjerrig på chakrasystemet, lest mye og trodd at jeg har forstått mye – men i denne utdanningen har jeg faktisk opplevd å kjenne mine chakraer og fått en dypere forståelse av det store bildet.

1:1-terapitimene jeg har gjennomført, har gjort meg tryggere i rollen som MediYoga-terapeut. Det har vært svært lærerikt og gitt meg lyst til å jobbe med dette etter endt utdanning.

Jeg elsker MediYoga og vil dele det med alle! Det har hjulpet meg, og jeg vet at det kan hjelpe hver og én, akkurat der de er på sin reise.»

Å få ta del i slike historier gjør oss både stolte og rørte. Å følge deltakernes utvikling – som mennesker og som terapeuter – er en påminnelse om hvorfor vi gjør det vi gjør.

💙 Tusen takk, Hanne, for at du deler din reise med oss.
Du kan følge Hanne videre på instagram @hanneslivsstil

Da læge Ingri landede på yogamåtten for første gang, føltes det som at komme hjem.

«Jeg havde ingen erfaring med MediYoga, før jeg tilmeldte mig instruktøruddannelsen – men jeg har ikke fortrudt et eneste sekund. Da jeg landede på måtten, føltes det som at komme hjem. Jeg elsker kombinationen af blide bevægelser, åndedræt og meditation – og jeg føler mig roligere og mere groundet end længe.»

Vi er taknemmelige for ordene fra Ingri Bergin Solem, læge og influencer, som har delt sin oplevelse af MediYoga-instruktøruddannelsen.

Hun beskriver et fællesskab, der har været trygt og nærværende, og en rejse, der ikke kun har givet hende værktøjer til at hjælpe andre – men også en dybere kontakt med sig selv. 

Er du nysgerrig på, om MediYoga kunne være noget for dig – enten for din egen sundhed eller for at give det videre?

Læs mere om vores uddannelser

Fra utmattelse til nærvær – og verktøy for livet

For tolv år siden var jeg midt i et liv som mange ville kjenne seg igjen i:
100 % jobb som fysioterapeut i kommunen, tre barn på 5, 10 og 13 år, fritidsaktiviteter, høyt tempo og alltid noe som skulle gjøres. Jeg hadde mange baller i lufta – og døgnet hadde egentlig ikke nok timer. Men det føltes normalt.

Så kom beskjeden. En kul i brystet. Jeg skjønte med én gang hva det var.
Brystkreft.

Behandlingsløpet var altoppslukende: operasjon, cellegift, stråling, hormonbehandling – hele pakken. Jeg sto i det. Og jeg ble kreftfri.
Men hverdagen kom ikke tilbake.

Når behandlingen er over, men kroppen fortsatt løper

Jeg var utslitt. Utmattet. Og visste ikke hvor jeg skulle begynne.
Det var først på rehabiliteringsopphold på Røros jeg forstod hvor lang veien tilbake kom til å bli. Jeg måtte senke kravene. Akseptere situasjonen slik den var – ikke som jeg ønsket at den skulle være.

Kreft oppleves som en brunbjørn som jager deg. Du løper for livet.
Og jeg fortsatte å løpe – lenge etter at jeg var frisk.
Nervesystemet mitt var i konstant beredskap. Jeg visste ikke hvordan jeg skulle roe det ned. Jeg hadde ingen verktøy. Kroppen skrek etter en pause, men jeg visste ikke hvordan man trykker på bremsen.

Pusten som redning

Det var da jeg begynte å trene mindfulness systematisk.
Jeg lærte å lytte innover, til pusten, til kroppen. Jeg oppdaget at roen ikke finnes utenfor – men inni meg. Jeg måtte lære å puste igjen.

Over tid begynte jeg å finne tilbake til meg selv.
Stein for stein, dag for dag.
Jeg trente på nærvær, på å sette grenser, og på å bygge opp en ny hverdag – en som faktisk var bærekraftig.

Og så kom MediYoga

Da jeg sakte begynte å jobbe igjen på Frisklivssentralen, møtte jeg mennesker med de samme utfordringene:
Stress, søvnmangel, uro, angst.
Jeg kjente meg igjen – på en helt annen måte enn før. Jeg visste hva de trengte: verktøy for å roe ned et overaktivert nervesystem.

For meg ble veien fra mindfulness videre til MediYoga helt naturlig.
De siste tre årene har jeg hatt en fast praksis, og for meg er MediYoga som et kinderegg:
Du trener kroppen, sinnet og følelsene – samtidig.

Verktøy for livet

MediYoga har blitt et kompass for meg.
Det gir meg ro, hjelper meg å sette grenser, møte meg selv med vennlighet – og å akseptere virkeligheten, akkurat slik den er.

I dag jobber jeg 100 % på Frisklivssentralen i Levanger.
Fra høsten har jeg søkt permisjon i 40 %, for å kunne jobbe mer med MediYoga – både i grupper og én til én.

Jeg gleder meg til fortsettelsen.
Til å dele det jeg har lært – med dem som trenger det mest.

💙 Tekst: Marit, MediYoga-instruktør og fysioterapeut
📍 Levanger

Søvn er som et internt helsesenter: hver natt reparerer kroppen celler, regulerer hormoner og bearbeider inntrykk. Men hva skjer når vi ikke får sove?

Mange av oss kjenner det altfor godt – å ligge våken, våkne ofte, eller starte dagen trøtt og utmattet. Søvnproblemer er blant de vanligste helseutfordringene i Norge, og langvarig søvnmangel påvirker alt fra immunforsvar og fordøyelse til humør og konsentrasjon.

Søvnproblemer og stress går hånd i hånd

Når vi er stresset, aktiviseres kroppens beredskapssystem. Pulsen øker, tankene løper, og kroppen «holder vakt» – selv når vi legger oss. Det er ikke viljestyrt – det er nervesystemet som styrer.

Her kommer MediYoga inn.

Mindfulness, yoga og meditasjon hjelper søvnen

Forskning viser at rolige kropp–sinn-teknikker som pust, meditasjon og terapeutisk yoga har dokumentert effekt på søvnkvalitet:

• En metaanalyse publisert i JAMA Internal Medicine (2015) viste at mindfulness-baserte metoder (som yoga og meditasjon) gir betydelig forbedring i både innsovning og søvnkvalitet hos voksne med søvnproblemer.
  
• Studier fra Harvard Medical School har vist at yogabasert pust og kroppsskanning reduserer nattlig oppvåkning og forbedrer søvneffektiviteten.
  
• En svensk studie fra 2023 på MediYoga og søvn hos personer med langvarig stress viste bedret innsovningstid og redusert søvnforstyrrelse etter bare noen ukers praksis.
  

Det handler ikke om å «tømme hodet», men om å gi kroppen trygge signaler: Nå kan du slippe. Nå kan du hvile.

MediYoga hjelper kroppen å finne søvnrytmen igjen

I MediYoga bruker vi pust, rolige bevegelser og dyp avspenning for å aktivere det parasympatiske nervesystemet – kroppens naturlige hvilemodus. Mange som praktiserer MediYoga regelmessig forteller at de:

• Sovner raskere
  
• Våkner sjeldnere om natten
  
• Føler seg mer uthvilt når de våkner
  
• Får mindre behov for sovemedisin
  

Og den kanskje viktigste forskjellen: de får igjen troen på at søvn er mulig.

Prøv søvnprogrammer i appen vår

I appen MediYoga Play finner du egne søvnprogrammer – korte og rolige økter med pust, bevegelse og guidet hvile, skapt for å gjøre kroppen klar til søvn. Noen økter kan du gjøre på stuegulvet. Andre kan du lytte til i sengen, med lyset av.

Du trenger ikke gjøre mye. Noen minutter kan være nok.

🛏️ Klar for å sove bedre?
🎧 Finn våre søvnprogrammer og pusteteknikker i appen vår her – og kjenn forskjellen i natt.

PS. Start med å prøve vårt mest populære søvnprogram: På sengekanten.

I 2019 endret livet mitt seg brått.
En alvorlig lungebetennelse med blodforgiftning satte en bråstopp for hverdagen min – en hverdag som var fylt av jobb, små barn og tempo. Fra én dag til en annen gikk jeg fra full fart til 100 % sykmeldt.

Jeg forsøkte å gå tilbake til jobb flere ganger, men kroppen sa tydelig nei. Til slutt ble jeg henvist til et rehabiliteringsprogram. Det var der jeg – nesten ved en tilfeldighet – fikk møte MediYoga for aller første gang.

Og det var noe med det.
De rolige bevegelsene, den dype pusten, øynene lukket og oppmerksomheten innover… Jeg merket raskt at noe i meg landet. At det var plass til meg. Til kroppen min, akkurat som den var.

Men MediYoga var bare en liten del av rehabiliteringen. Hovedfokuset lå på fysisk trening med fysioterapeut, og da treningen ble trappet opp, ble det for mye. Kroppen krasjet fullstendig. Jeg ble sengeliggende i to måneder.

I denne perioden var det en kamp å spise middag med familien. Å være mamma, partner, bare menneske – det føltes uoppnåelig.

Men så, sakte, begynte jeg å hente frem de øvelsene jeg husket fra MediYogatimen. Først liggende, med fokus på pusten. Så sittende, med myke bevegelser og blikket vendt innover. Og noe begynte å skje.

Skritt for skritt ble MediYoga grunnmuren jeg kunne bygge livet mitt på.
Nervesystemet fant mer ro. Energien kom tilbake, litt etter litt. Jeg kunne delta igjen.

Et år etter det store krasjet meldte jeg meg på et 12-ukers onlinekurs for å bli MediYoga-instruktør. Og i dag – fem år senere – har jeg utdannet meg til både MediYoga-terapeut, yogalærer, pusteveileder og mindfulnesslærer.

Jeg underviser nå flere grupper i nærområdet hver uke, har et onlinekurs for de som sliter med langvarig utmattelse, og en egen medlemsportal med MediYoga, pust og mindfulness.

Det viktigste for meg?
Å få bruke den energien jeg har i dag til å hjelpe andre. Å dele verktøyene som ga meg livet tilbake. Å vise at det finnes håp – også når det føles som mørkest.

I dag setter jeg pris på livet på en helt ny måte.
På turer i fjellet. Tid med barna. Små øyeblikk. Store steg.

MediYoga ble min vei hjem – til kroppen, til livet og til gleden.

/ Hanne Søbye

Kirtan Kriya er den meditasjonen jeg anbefaler mest fordi jeg selv har blitt frisk av den og kjent de positive effektene, og det finnes mye forskning på den. Kirtan betyr synge og kriya betyr øvelse.

Denne meditasjonen kombinerer lyd (mantra), håndbevegelser (mudraer) og konsentrasjon (fokuspunkt) for å fremme mental og emosjonell helse. Forskning og studier har vist at Kirtan Kriya-meditasjon kan ha flere positive effekter på både psykisk og fysisk helse.

Nobelprisvinner Elizabeth Blackburn (2009) har brukt Kirtan Kriya som et eksempel på hvordan meditasjon kan påvirke helsen vår på cellenivå, noe som gir støtte til at meditasjon kan brukes som en metode for å forbedre velværet og kanskje til og med forlenge livet.

I en studie publisert i «Journal of Alternative and Complementary Medicine» viste forskerne at Kirtan Kriya kan ha en positiv effekt på telomerlengden, som er en indikator på aldring av cellene. De fant at deltakere som praktiserte Kirtan Kriya regelmessig, opplevde redusert stress og bedre emosjonell helse, noe som igjen kan bidra til å beskytte telomerene.

Sammendrag av forskning på Kirtan Kriya

1. Reduksjon av stress
Studier viser at Kirtan Kriya kan redusere stress og angst. En studie publisert i Journal of Clinical Psychology viste at deltakere som praktiserte Kirtan Kriya opplevde en betydelig reduksjon i stress og forbedret livskvalitet etter bare 12 uker med regelmessig meditasjon.

2. Forbedret kognitiv funksjon
Forskning har indikert at Kirtan Kriya kan forbedre kognitiv funksjon, inkludert hukommelse og oppmerksomhet. En studie publisert i «The Journal of Alzheimer’s Disease» viste at eldre voksne som deltok i Kirtan Kriya, opplevde forbedringer i hukommelsesfunksjoner og kognitive evner.

3. Følelsesmessig velvære
Kirtan Kriya har vist seg å forbedre humøret og øke følelsen av følelsesmessig velvære. En randomisert kontrollert studie publisert i Journal of Alternative and Complementary Medicine viste at deltakere som mediterte regelmessig med Kirtan Kriya, rapporterte redusert angst og depresjon.

4. Fysiologiske effekter
Studier har også vist at Kirtan Kriya kan ha en positiv innvirkning på kroppens fysiologiske funksjoner. Det har vist seg at Kirtan Kriya senker blodtrykket og forbedrer hjerte- og karsystemet, noe som kan skyldes Kirtan Kriyas stressreduserende effekt.
Oppsummert viser forskning at Kirtan Kriya kan ha en rekke positive effekter på mental og fysisk helse, inkludert stressreduksjon, forbedret kognitiv funksjon og økt emosjonelt velvære.

Ta vare på deg selv 💕
/Elisabeth

Til vårt nye Orker litt mer-program (som inkluderer Kirtan Kriya)
Til Kirtan Kriya-meditasjonen

Fotnote: * Telomerer er som små beskyttelseshetter som sitter på endene av kromosomene våre, de lange DNA-strengene i cellene våre. Tenk på dem som plastendene på snorer som hindrer dem i å flosse seg.
Telomerene har som funksjon å beskytte DNA-et vårt mot skader når cellene deler seg. Hver gang en celle deler seg, blir telomerene litt kortere. Når telomerene blir for korte, kan cellen slutte å dele seg eller bli syk. Derfor er telomerene viktige for å holde cellene våre friske og velfungerende gjennom hele livet.

Kilder

Journal of Clinical Psychology\\: \Kirtan Kriya Meditation as a Mental Exercise to Reduce Stress and Anxiety: A Randomized Controlled Trial\.
The Journal of Alzheimer’s Disease\\: \Effects of Kirtan Kriya Meditation on Cognitive Function in Older Adults\.
Journal of Alternative and Complementary Medicine\\: \The Effects of Kirtan Kriya on Mood and Anxiety in Patients with Chronic Stress\.

Hva er det som har skjedd i kroppen?
Langvarig stress skader nervesystemet, inkludert hjernen. Nervecellene får problemer med å kommunisere, og hjernen endrer struktur. Dette fører til angst, ekstrem fysisk utmattelse, nedsatt konsentrasjon og persepsjonsevne, dårlig retningssans, overfølsomhet for lyd og lys, fordøyelsesproblemer, smerter, svimmelhet, kvalme, høy puls osv.

Hjernen klarer ikke å gjøre jobben sin fordi kommunikasjonen er svekket, og flere områder i hjernen er så forandret at det påvirker hvordan du føler deg fysisk, mentalt og følelsesmessig. Nervesystemet er så svakt at alt du gjør, tenker og opplever blir vanskelig. Dette påvirker også hormonsystemet, som ikke lenger kan fungere som det skal.

Nervesystemet ditt er komplekst og må forholde seg til alt du opplever. Fysiske inntrykk, følelser og alle tankene dine. Under aktivitet og stress er du i det sympatiske nervesystemet, den aktive delen av det autonome nervesystemet, og under hvile, restitusjon og søvn er du i det parasympatiske nervesystemet, den rolige delen av det autonome nervesystemet, som inkluderer vagusnerven.

Ved utbrenthet er begge disse delene av nervesystemet utslitt. Det sympatiske nervesystemet fordi det har vært tvunget til å akselerere så lenge at gasspedalen «sitter fast», og det parasympatiske nervesystemet som har bremset (forsøkt å roe ned) slik at bremsen har blitt «slitt ned».

Et svakt nervesystem kan ikke håndtere stress, og er svært følsomt for alle inntrykk, inkludert følelser og tanker. Et sterkt nervesystem kan håndtere mange inntrykk, også stress.

For å bli frisk fra utbrenthet og stressrelatert sykdom må du derfor styrke nervesystemet og hjelpe hjernen til å normalisere seg. Studier har vist at de mest effektive måtene å styrke nervesystemet på er pusteøvelser, skånsom yoga, meditasjon og opphold i naturen.

Test om du er utbrent eller utmattet.
Har du blitt utbrent? Har du lidd av utmattelse? Eller er du i risikosonen?
Med denne enkle selvtesten fra Karolinska Institutet i Stockholm, kan du måle stressnivået ditt og få et bilde av tilstanden din. Avhengig av resultatet får du tips om øvelser som kan hjelpe deg til å bli frisk og føle deg bedre.

Ta testen

Last ner appen vår på App Store eller Google Play.

Når vi opplever stress, blir vagusnervens tonus svekket, noe som kan føre til en rekke ubehagelige symptomer. Dette kan inkludere søvnforstyrrelser, angst, dårlig humør, fordøyelsesproblemer som IBS (irritabel tarmsyndrom), svimmelhet og kvalme.

På den andre siden, en sterk vagusnerve med høy tonus fungerer som et effektivt forsvar mot stress og bidrar til at vi føler oss mer avslappet og balanserte.

En annen viktig funksjon vagusnerven har, er at den påvirker immunsystemet og kan bidra til å redusere betennelser i kroppen. Med en sunn og sterk vagusnerve er kroppen bedre rustet til å bekjempe både stress og betennelser og holde oss friske.

Det beste av alt? Du kan faktisk trene opp vagusnerven din selv!

Her er noen av de mest effektive metodene for å styrke den:

💕 MediYoga
Rolige bevegelser og stillinger kan stimulere vagusnerven og hjelpe deg å slappe av.

💕 Pusteøvelser
Dyp, langsom pusting er en enkel måte å aktivere vagusnerven på og redusere stressnivåene.

💕 Meditasjon
Regelmessig meditasjon kan bidra til å forbedre vagusnervens funksjon og gi deg et sterkere forsvar mot daglig stress.

Alle øvelsene og programmene i appen vår er designet for å styrke vagusnerven din og hjelpe deg med å finne ro og balanse. Ta vare på deg selv og gi vagusnerven den treningen den fortjener! 💕

Prøv programmet vårt Sterk, rolig og fokusert for å styrke vagusnerven din. Eller pusteøvelsen Lange, dype åndedrag.

Last ner appen vår på App Store eller Google Play.

Alle kvinner går inn i overgangsalderen på et tidspunkt i livet. Det er en naturlig del av aldringsprosessen, men hvordan vi opplever den kan variere dramatisk. Noen kvinner merker knapt at de er i overgangsalderen, mens andre føler at de går gjennom en virkelig prøvelse. De mest vanlige symptomene kan inkludere hetetokter, søvnforstyrrelser, humørsvingninger og vektøkning. Men visste du at stress kan forverre disse symptomene?

Det er velkjent at kroppen reagerer på stress ved å produsere hormoner som kortisol og adrenalin, og når man er i overgangsalderen, kan denne responsen bli mer intens.

Overgangsalderen er allerede en tid hvor hormonbalansen i kroppen er i endring, og hvis man legger til ekstra stress, kan dette skape en ond sirkel som gjør at symptomene blir verre. Derfor er det spesielt viktig for kvinner i før- og overgangsalderen å fokusere på stressmestring.

Så, hvordan kan du redusere stress og samtidig lette på overgangsplagene?
Her er noen enkle tips:

🍀 Lange, rolige turer i naturen
Å tilbringe tid utendørs kan bidra til å redusere både fysisk og mentalt stress. Gå en tur i skogen, ved havet, eller hvor du føler deg mest avslappet.

🍀 Pusteøvelser
Dyp pusting kan hjelpe med å roe ned nervesystemet og redusere kortisolnivåene. Prøv å bruke fem minutter daglig på bevisst pust.

🍀 Yoga og meditasjon
Begge disse teknikkene er fantastiske for å gi kroppen og sinnet ro. Selv noen få minutter hver dag kan gjøre en stor forskjell.

🍀 Reduser kaffe og sukker
Koffein og sukker kan øke stressresponsen i kroppen. Prøv å redusere inntaket og se om du merker en forskjell.

🍀 Lær deg å si nei
Mange kvinner føler seg fanget i en evig syklus av forpliktelser. Ved å lære å sette grenser, kan du frigjøre tid og energi til å ta vare på deg selv.

Hvis du trenger flere tips, har vi utviklet en app full av øvelser og programmer som kan hjelpe deg med å redusere stress. Husk, det er viktig å ta vare på deg selv – spesielt i overgangsalderen!

Prøv våre programmer spesielt for velvære i overgangsalderen.

PMS og menopaus
Et lite program som kan ha effekt på progresteron- og østrogennivåene hvis det gjøres 4-5 ganger i uken.

Kvinnens hormonsystem
Et program som er spesielt utviklet for å balansere hormonsystemet, slik at du kan slappe av og føle deg vel.

Last ner appen vår på App Store eller Google Play.

1. Yoga og meditasjon

Hjernen er avhengig av sirkulasjon for å kunne fungere optimalt, spesielt hvis den skal helbredes fra sykdom. Alt som går til hjernen må passere ryggraden, og kroppen er utformet slik at det er gjennom bevegelse av rygg, nakke og bekken at sirkulasjonen i rygg og hode skapes. MediYoga er en myk, parasympatisk yoga som hjelper nervesystemet til å helbrede, også hjernen som tilhører sentralnervesystemet. MediYoga styrker binyrene og balanserer hormonene. Begynn med bare litt, som et par minutter med ryggfleks to ganger om dagen pluss en meditasjon for å trene konsentrasjonen og styrke den mentale utholdenheten. Yoga er et godt eksempel på en aktivitet der du må prioritere deg selv, ta deg tid. Gi deg selv en stund med yoga og meditasjon. Hver dag.

Prøv å bli veiledet i yogaprogrammet «Hjernehelse» eller «Lille ryggprogrammet» gratis i 30 dager på MediYoga Play. Utformet slik at du kan lukke øynene og lytte.

2. Mindre skjermtid, mer aktivitet

Det vi ser på skjermen er laget for å trigge belønningssystemet og skape avhengighet. Kroppen sitter passiv mens vi ser og opplever mengder av inntrykk og følelser. Du tror det har gått 5 minutter selv om du har sittet i 30 minutter, da oppfatningen av tid påvirkes når kroppen glemmes. Studier viser at sirkulasjon og bevegelse er viktig ved helbredelse av utmattelsessyndrom. Vårt genetiske design bearbeider stress gjennom fysisk aktivitet, noe som ikke eksisterer når vi sitter helt passive foran en skjerm. Dette skaper stress i hele kroppen, spesielt i hjernen. Et trigget belønningssystem får lettere angst og fører til mangel på konsentrasjon når vi må gjøre andre ting, det blir «split vision». Hjernen har det bedre når vi gjør noe med hendene, pluss at konsentrasjonen trenes og styrkes. Mal, tegn, farg, broder, skriv på papir, hekle, strikk, klipp og lim. På tide å gjenoppta analog brevskriving? Det som er på skjermen er ikke viktigere enn helsen din. På tide å logge av?

3. Pust inn, pust ut – sakte

Å puste bevisst og dypt reduserer stress og øker sirkulasjonen i hele kroppen. Normal hvilepust er ifølge medisinske oppslagsbøker 12-16 åndedrag per minutt, og er du stresset kan den være opptil 30 åndedrag per minutt. Når du senker pusterytmen, sender du et signal til hele deg om at det er trygt, noe som skaper en dyp avslapning i både kropp og sinn. Lange, dype åndedrag optimaliserer lungekapasiteten, styrker lungene og mellomgulvet, samt reduserer angst, bekymring og frykt. Dyp diafragma-pust er en kraftig angstreduserende teknikk som aktiverer kroppens egen avslapningsrespons. Både kropp og hjerne har det bedre med noen minutter lange, dype åndedrag. Bare prøv!

Slik gjør du det:

Ligg på ryggen eller sitt avslappet med rett rygg. Pust inn sakte, rolig og dypt gjennom nesen. La magen slappe av slik at den kan utvide seg når du puster inn gjennom nesen, og puster inn så mye at brystkassen hever seg. Ta en kort pause og la deretter kroppen puste ut gjennom nesen i sitt eget tempo. Utpusten skjer automatisk når du slapper av, og du hjelper til med å puste ut det siste ved mykt å trekke inn magen, slik at det blir en god start for neste innpust. Hold pusten ute og pust inn igjen så snart kroppen gir signal om at det er på tide, og så puster du sakte inn gjennom nesen igjen. Pust inn, minipause, pust ut, pause, osv. Å ligge og puste kan være lettere enn å sitte, ettersom rygg- og magemuskulaturen som hjelper med pustingen kan slappe av. Fortsett i 5-10 minutter.

Prøv å bli veiledet i «Lange, dype åndedrag» eller «Ett åndedrag i minuttet» gratis i 14 dager på MediYoga Play. Designet slik at du kan lukke øynene og lytte.

4. Frisk luft og dagslys

Å spasere øker flyten i ryggraden, noe som styrker hjernen og øker sirkulasjonen i hele kroppen. I følge flere vitenskapelige studier er det å være utendørs både helbredende og vitaliserende for oss. For eksempel helbredes vi raskere hvis vi har natur rundt oss. Vær utendørs i dagslys i minst en time om dagen. Gå ut, la telefonen være hjemme og ta med deg nysgjerrigheten ut på en benk eller en tur i parken. Selv regnvær er en opplevelse med de riktige klærne. Torbjörn Åkerstedt, kjent søvnforsker og professor i atferdsfysiologi ved Karolinska Institutet og Stockholms universitet, forklarer hvorfor dagslyset har så stor betydning.

– Lyset har en direkte oppbyggende effekt på sentralnervesystemet. Det påvirker flere områder av hjernen. Lyset øker stoffskiftet i hjernen, som aktiverer hjernen slik at vi føler oss mer oppstemte og gladere. Kle på deg, åpne døren og gå ut.

5. Hvile

Avspenning og hvile er nødvendig ved restitusjon og for å komme seg ut av «wired but tired» -moduset når du er veldig sliten, men likevel ikke kan sove. Å se på TV, dataskjerm eller surfe på telefonen er ikke hvile selv om kroppen ligger helt stille. Tvert imot, så skaper skjermvisning hjernestress. Hvile trenger ikke bety å ligge på sofaen. Det kan oppleves som avslappende å plukke blomster, lese en bok, filosofere med en kopp varm drikke, ta et bad, legge et puslespill etc. Hvile er når du gjør det du vil i din egen takt slik at kropp og hode har samme rolige tempo. Hvile er når tankene stilner fordi du er konsentrert om det du har i hendene eller det du ser og opplever rundt deg, forutsatt at det er et rolig miljø. Finn din hvile og tillat deg å utøve den flere ganger om dagen.

Prøv å bli veiledet i «Avspenning«, «Lange, dype åndedrag» eller «Ro, bare ro» gratis i 30 dager på MediYoga Play. Designet slik at du kan lukke øynene og lytte.